Weird Stuff

Denne bloggen flytter

2006-05-10T00:13:00.000+02:00

Etter et fint år her på blogspot så flytter nå denne bloggen til http://www.razorhack.net

Den nye bloggen er en wordpress blog med ny design - så si ifra hvis du skulle finne noe som ikke funker og gi gjerne tilbakemelding på designen.

Jeg oppfordrer alle som har en link til denne siden å endre den da til http:\\www.razorhack.net

Polsk Star Wars fanfim

2006-05-08T02:34:00.000+02:00

Imponerende, morsom og tekstet.

Dette er TV jeg kunne ha sett på hver uke

2006-05-06T14:08:00.000+02:00

Så vidt jeg skjønner dreier dette seg om et gameshow hvor studenter blir utsatt for en video av en mann som prøver å snakke engelsk. Målet er ikke å le. Hvis man ler så blir man slått (!) av menn med munnbind. (!)

Hinoi team - nok en gang

2006-05-05T23:10:00.000+02:00

Etter å ha gjennomhikstet meg igjennom Hinoi teams forrige video så synes jeg at jeg nesten har en plikt til å henlede oppmerksomheten til den nye videoen til dette smått geniale jentebandet. Nok en gang er fribryteren Korickey med og nok en gang er dette .. helt konge.

Den heter Sticky, Tricky and Bang (!!)

Helt unødvendig egentlig..

2006-05-05T03:59:00.000+02:00

Bokstavkjeks....

Battlestar Galacticas bakside

2006-05-04T22:40:00.000+02:00

En kort notis om en trailer

2006-05-04T01:32:00.000+02:00

Jeg fant nettopp denne traileren Gå å se den med en gang. Ferdig? .... Var ikke den kul? Websiden er her.

Ny Lovecraft film på trappene

2006-05-02T13:18:00.000+02:00

Etter den veldig flotte stumfilmversjonen kommer nå en ny film - basert på det samme kildematerialet men oppdatert til vår tid. Utifra det jeg kan fra traileren så ser dette mer ut som en slags filmatisering av The Shadow over Innsmouth enn selve Call of Cthulhu.

Denne blir det spennende å følge med på.

Livet ifølge Homer Simpson

2006-05-02T12:49:00.000+02:00

Ah, beer. The cause of and the solution to all of life's problems.

Who are you? Why am I here? I want answers now or I want them eventually!

America's health care system is second only to Japan, Canada, Sweden, Great Britain, well...all of Europe. But you can thank your lucky stars we don't live in Paraguay!

It's not easy to juggle a pregnant wife and a troubled child, but somehow I managed to fit in eight hours of TV a day.

Adskillig mer her.

Bosniske pyramider del 2

2006-05-02T11:01:00.000+02:00

Etter oppslag både hos BBC og ABC og flere andre har ekspertene reagert på ideen om 12000 år gamle Bosniske pyramider.

Det enkleste og beste motargumentet så langt er vel at på det tidspunktet lå deler av Bosnia under is:

"Between 27,000 and 12,000 years ago, the Balkans were locked in the last Glacial maximum, a period of very cold and dry climate with glaciers in some of the mountain ranges. The only occupants were Upper Paleolithic hunters and gatherers who left behind open-air camp sites and traces of occupation in caves. These remains consist of simple stone tools, hearths, and remains of animals and plants that were consumed for food. These people did not have the tools or skills to engage in the construction of monumental architecture."

Profesjonelle arkeologer er redde for at disse liksomarkeologene skal ødelegge eksisterende arkeologi.

Slipp Boogie Woogien løs..

2006-05-02T01:57:00.000+02:00

Sier jeg med hjelp av PuffyAmiYumi

En liten søt historie

2006-04-25T14:16:00.000+02:00

(joakim) jag pratade med jon precis som bor i new hampshire nu och hans flickvän hade tagit syra med några kompisar.
(joakim) Varpå de såg en "leprechaun"
(joakim) så de jagade den och så.
(joakim) och fångade den.
(joakim) och tog med den hem.
(joakim) sen morgonen efter när de vaknade hörde de ett skrapande ljud från garderoben där de låst in den.
(joakim) De var inte höga längre så då hittade de en autistisk unge där inne.
(joakim) Så de gick till polisstationen med ungen och de oroliga föräldrarna gav dem 500 dollar i hittelön.
(joakim) sjukt.

Her er det minst 5 grunner for at "leprechaun" jakt på syre ikke er det lureste

Bosnisk pyramide?

2006-04-25T00:04:00.000+02:00

Amatørarkeolog. Der har du et uttrykk som sender skjelvinger nedover ryggraden på vel ansette professorer i historie. Som oftest så er vel amatørene harmløse - men de som ikke er det er som regel tildels svært høyrøstede. Zahi Awass er vel antagelig den mannen i verden som må slite med mest skrullinger, åndemanere, clairvoyante og UFO-entusiaster.

Semir Osmanagic er utdannet innen økonomi men anser seg selv for å være en arkeolog på et oppdrag. Han mener at Europas eneste pyramider er i Bosnia.
Det skal nå brukes 6 måneder på å gjøre testgravinger på Visocica berget som du ser på det øverste bildet. Beboere i området hevder at de med en viss regelmessighet har funnet steinplater med inskripsjoner på og et omfattende nettverk av tunneler er visstnok også i området.

Du kan holde deg informert om utgravningene her og jeg venter i spenning på hva som tilslutt kommer ut av dette.

Noen riktig gode sitater fra Robert Heinlein

2006-04-17T02:48:00.000+02:00

hentet fra Wikiquote:

God is omnipotent, omniscient, and omnibenevolent-it says so right here on the label. If you have a mind capable of believing all three of these divine attributes simultaneously, I have a wonderful bargain for you. No checks, please. Cash and in small bills.

History has the relation to truth that theology has to religion-i.e., none to speak of.

It is better to copulate than never.

Widows are far better than brides. They don't tell, they won't yell, they don't swell, they rarely smell, and they're grateful as hell.

og min favoritt:

A human being should be able to change a diaper, plan an invasion, butcher a hog, conn a ship, design a building, write a sonnet, balance accounts, build a wall, set a bone, comfort the dying, take orders, give orders, cooperate, act alone, solve equations, analyze a new problem, pitch manure, program a computer, cook a tasty meal, fight efficiently, die gallantly. Specialization is for insects.

Sverige, Himmel eller helvete

2006-04-17T00:52:00.000+02:00

Det er tittelen på en italiensk semi-dokumentar fra 1968. Den stiller spørsmålet "Sweden can boast the healthiest children, who are the least childlike children in the world. The oldest and loneliest old folk and the freest living and unhappiest women you’ll ever meet. Sweden, Stockholm, Heaven or Hell?"

Sverige var antagelig et perfekt tema for en italiensk Mondo film på sekstitallet. Det var høy levestandard, vakre, villige kvinner og et høyt selvmordstall.

Filmen starter, som mondo-filmer flest, med dokumentariske bilder fra Sverige før den hengir seg til det den egentlig er der for, nemlig fakede opptak av sex og djevelskap. Denne filmen hadde, i dag, vært helt glemt hadde det ikke vært for det utrolige soundtracket av Piero Umiliani. Soundtracket inneholder en sang som så og si alle har hørt en eller annen gang. Men sjelden i originalversjon - det er helst med The Muppet Show at sangen Mah na Mah na assosieres.

I filmen benyttes denne sangen som underlag for at skokk svenske kvinner tar sauna før de styrter ut i snøen. En minneverdig sekvens med det tonefølget.

Filmen har lite godt å si om det svenske samfunnet anno sekstiåtte. En sekvens om det svenske skolverket avsluttes slik: "The children listen dutifully, perhaps a trifle bored, the same boredom that they will show when they fall in love, make love, commit suicide and so on"

For de som aldrig har hørt originalversjonen så er den tilgjengelig her.

Nano-syk

2006-04-10T13:36:00.000+02:00

Nano-produkt tilbakekalt i Tyskland.

Kan Grå Guffe scenarioet være langt unna?

Monthy Python sketsj?

2006-04-10T12:58:00.000+02:00

Nyhetsak fra Dagbladet

Silent Hill oppdatering

2006-04-10T03:36:00.000+02:00

De nye posterene er ute og de er alle usedvanlig skumle. Denne filmen kan nå ikke komme fort nok..
Se de alle her.

Den beste norske filmanmeldelsen til nå

2006-04-05T02:02:00.000+02:00

Står Gjemmestedet for. Han har anmeldt Evil Aliens - en film jeg faktisk hadde lyst til å se. Men ikke nå lenger. Denne anmeldelsen er fullt på høyde med Dagbladets anmeldelse av Selkvinnen: Skal denne filmen anmeldes må det være til politiet..

Gratulerer med dagen

2006-04-05T01:24:00.000+02:00

sier vi dag til Roger Corman. Han fyller 80 år.

Mannen som har produsert 354 filmer, regissert 55 og vært skuespiller i 31. Mannen hjalp frem talent så forskjellig som Francis Ford Coppola, James Cameron, Jonathan Demme, Joe Dante, Peter Bogdanovich, Martin Scorsese, Robert DeNiro, Jack Nicholson og .. Jennifer Love Hewitt.

Han var, i sine unge dager, kjent for å kunne produsere en langfilm på tre dager og kunne finne på å ta med seg et filmteam når han dro på ferie. Man kunne aldri vite - det kunne bli to og tre filmer ut av den turen til Italia. En gammel vits i Hollywood var at Corman kunne gjøre en avtale om en ny film i telefonkiosk, skyte filmen i selve kiosken og finansiere hele sulamitten med hva han fant i myntutkastet.

Joe Dante forteller at hans første jobb for Corman var å klippe trailere. Dette var ikke enkelt siden Corman hadde kjøpt 300 dårlige filipinske actionfilmer som skulle dubbes og utgis. Stort sett var disse filmene befridd for action så Dante måtte som regel finne ett klipp av noen som skøyt i været for siden å klippe inn et eksploderende helikopter fra en helt annen film. De hadde hele ruller med sekvenser som inneholdt toppløse damer for innklipping hvis filmen og traileren hadde litt lite futt.

Han har ikke regissert en film siden 1990 og virker fornøyd med det - de siste årene har han stort sett vært synlig som skuespiller - særlig i filmer av hans gamle protegèr. Han har spilt i Silence of the lambs, Philadelphia, Apollo 13, Gudfaren og nå senest i The Manchurian Candidate.

De seks nyeste filmene hans er:

Deathrace 3000 (2006) (announced) (producer)

Saurian (2006) (TV) (post-production) (producer)

Bloodfist 2050 (2005) (TV) (completed) (executive producer) (producer)

The Hunt for Eagle One (2006) (V) (executive producer)

Scorpius Gigantus (2005) (executive producer)

DinoCroc (2004) (executive producer)

Felles for alle de billigste Corman prosjektene er at tittelen som oftest er langt bedre en selve filmen. Jeg finner ihvertfall at Scorpius Gigantus høres usedvanlig kul ut.

Han selvbiografi heter selvfølgelig: How I Made a Hundred Movies in Hollywood and Never Lost a Dime.

Disco till you die!

2006-04-04T00:45:00.000+02:00

De av oss som er gamle nok til å huske slikt minnes vel den Grand Prix finalen Dschinghis Khan vant. De vant med en melodi med samme navn, Du kan stole på våre venner tyskerne - de vet hvordan de skal gjøre glad ompa-disco om en av verdens største massemordere.

Takket være youtube kan du nå se dette bandet igjen:

Dschinghis Khan : Dschinghis Khan
Dschinghis Khan : Moskau

og ikke minst:

Dschinghis Khan : The Rocking Son of Dschinghis Khan

Jeg ser også at det koreanske bandet Koyote har remikset flere av Dschinghis Khans sanger. Jeg gleder meg til å finne dem

Og hvorfor er ingen andre band som har stjålet denne album tittelen:
Helden, Schurken & der Dudelmoser (1982)

Internet trailer for Clerks 2 er ute

2006-04-03T22:47:00.000+02:00

Jeg må bare få sagt at INGEN tar Star Wars fandom på kornet som Kevin Smith...

Bad Music Radio

2006-04-03T22:32:00.000+02:00

er en flott liten sak hvor du kan kose deg i en drøy halvtime med slike artister som Mr T, William Shatner, Jordi og Li'l Markie.

Gled deg spesielt til Li'l Markies "Jesus wants to live in you."

Devastatin' Dave med Zip Zap Rap er selvfølgelig med...

Singulariteten kommer

2006-04-02T19:33:00.000+02:00

I fremtidsstudier snakker man med jevne mellomrom om Teknologisk singularitet. Dette defineres gjerne som en "Hendelses-horisont" hvor nåværende modeller for teknologiske fremskritt slutter å gi troverdige svar - gjerne da etter utvikling av kraftig kunstig intelligens eller en radikal økning av den menneskelige.

Futurister spår at etter singulariteten så vil mennesker (slik vi kjenner dem) slutte å spille noen rolle i teknologisk og vitenskapelig utvikling. Vi vil bli erstattet med det som kalles Post-humans eller kraftig AI eller begge.

Dette er teorier som er satt frem av matematikeren (og forfatteren) Vernor Vinge og futuristen Ray Kurzweil. Begge postulerer en fremtid hvor den teknologiske utviklingen akselerer radikalt etter at bevissthet frigjøres fra det biologiske og dermed kan gå forbi begrensningen som finnes i den menneskelige hjerne og grensesnittes direkte mot datanettverk.

Ray Kurzweil har formulert en teori som kalles the law of accelerating returns som han beskriver slik:

"An analysis of the history of technology shows that technological change is exponential, contrary to the common-sense 'intuitive linear' view. So we won't experience 100 years of progress in the 21st century—it will be more like 20,000 years of progress (at today's rate). The 'returns,' such as chip speed and cost-effectiveness, also increase exponentially. There's even exponential growth in the rate of exponential growth. Within a few decades, machine intelligence will surpass human intelligence, leading to The Singularity—technological change so rapid and profound it represents a rupture in the fabric of human history. The implications include the merger of biological and nonbiological intelligence, immortal software-based humans, and ultra-high levels of intelligence that expand outward in the universe at the speed of light."

Kurzweil har møtt motbør for denne teorien siden hvilke teknologiske milepæler man bruker for å måle den eksponentielle veksten er svært subjektiv. Noen hevder at den teknologiske nyvinningen allerede har stanset eller er i ferd med å stagnere.

Mange av tilhengerne av singulariteten er også Transhumanister . Tranhumanistene forespråker bruk av den aller nyeste form for teknologi for å forbedre og/eller radikalt endre det menneskelige fysiologi og intellekt. Transhumanister ønsker for eksempel å bruke nanoboter for å forlenge det menneskelige liv - kanskje mot uendlighet. Dette kalles gjerne immortalisme.

Innenfor Transhumanisme så finnes det flere filosofiske ståsteder:

Anarko-transhumanisme, en politisk filosofi som søker å blande overflodsanarkisme og transhumanisme.

Kristen transhumanisme, en religiøs filosofi som søker å blande liberal kristendom med transhumanisme

Demokratisk transhumanisme, en politisk filosofi som søker å blande liberaldemokratiet, sosial demokratiet, direkte demokratiet og transhumanisme.

Extropianisme. En tidlig versjon av transhumanisme som baserer seg på en rekke prinsipper fra extropi.

Det hedonistiske imperativ, en moral filosofi som baserer seg på at man skal benytte teknologi for å hindre lidelse hos alle bevisste vesner.

Posthumanisme, en filosofi som søker å forbigå prinsippene for renessanse-humanisme for komme mer i takt med det 21 århundrets ideer og vitenskapelige kunnskap.

Singularitarianisme, en moral filosofi som baserer seg på antagelsen at singulariteten er mulig og at man må bruke direkte virkemidler for å virkliggjøre den på en trygg måte.

Teknogaianisme, en moral filosofi som hevder at man bør benytte avansert teknologi for å redde jordens miljø og at det å utvikle slik teknologi burde være et viktig mål for miljøaktivister.

Transhumanistisk sosialisme, en politisk filosofi som søker å blande demokratisk sosialisme med transhumanisme.

Det kan hevdes at transhumanisme, immortalisme og extropianisme er nær-religiøse bevegelser. Foreløpig er antallet hypoteser man må ta for god fisk ganske høyt.

Charlie Kam har lagd en ganske morsom vise om transhumanisme og Kurzweil og det hele:

I am the very model of a Singularitarian
I'm combination Transhuman, Immortalist, Extropian,
Aggressively I’m changing all my body’s biochemistry
Because my body's heritage is obsolete genetically,
Replacing all the cells each month it's here just temporarily
The pattern of my brain and body’s where there's continuity,
I'll try to improve these patterns with optimal biology,
(“But how will I do that? I need to be smarter. Ah, yes…”)
I’ll expand my mental faculties by merging with technology,
Expand his mental faculties by merging with technology,
Expand his mental faculties by merging with technology
Expand his mental faculties by merging with technology

And with our new technology, renewable clean energy,
Remove our pathogens and overcome hunger and poverty
In short I am a Transhuman, Immortalist, Extropian
I am the very model of a Singularitarian
In short he is a Transhuman, Immortalist, Extropian
He is the very model of a Singularitarian

Knowledge in all forms music, art, science and technology,
Our brains and bodies all precious and any loss a tragedy
Important recognitions and insights are what we should retain
While we destroy all of the useless information that remains
And when a person dies we lose a profound pattern tragically,
And the part of ourselves that interacted with them lit’rally
Religious folks may rationalize that death is really something good
(“Something Good? Something GOOD? Eh?)
I think they’d change their minds if Singularity were understood
I think they’d change their minds if Singularity were understood
I think they’d change their minds if Singularity were understood
I think they’d change their minds if Singularity were understood

I create and appreciate all of the knowledge that I know
Toward greater order even though complexity I know may grow
In short I am Transhuman, Immortalist, Extropian
I am the very model of a Singularitarian
In short he is a Transhuman, Immortalist, Extropian
He is the very model of a Singularitarian

The purpose of the universe is that of all our human lives
Since no aliens have come forth this much we can now rationalize
We’ll spread our thoughts with nanobots that know how to self-replicate
Through solar system, Milky Way or anywhere we designate
Ideas are our products that will solve the problems of our fate
And new ideas for the problems we can’t yet articulate
Let’s leverage all our knowledge from the returns that accelerate
(Returns that accelerate? Sounds familiar. Ah yes, the law of accelerating returns by Ray Kurzweil, of course, OF COURSE!)
So the outcome of universe is something we can contemplate
The outcome of universe is something we can contemplate
The outcome of universe is something we can contemplate
The outcome of universe is something we can contemplate

The singularity is near but I won’t be indifferent
In case something should go awry I’ll do my bestest to prevent
Because I am a Transhuman, Immortalist, Extropian
I am the very model of a Singularitarian
Because he is a Transhuman, Immortalist, Extropian
He is the very model of a Singularitarian

(Yes! Singularity! Woo hoo! Singularity is here! Singularity is near! Singularity!)

Jeg har lagt den opp her.

Han virket så glad også..

2006-04-02T03:39:00.000+02:00

En titt på bøkene mine

2006-04-01T02:52:00.000+02:00

Jeg er en ivrig fan av LibraryThing. Det er det beste systemet jeg har sett for å katalogisere bøker. Du kan nesten taste inn hva som helst (tittel, forfatter eller isbn eller deler av alt det nevnte) og systemet finner boken for deg i en av flere titalls databaser og biblioteker rundt omkring i verden. Jeg er ikke på langt nær ferdig med å legge inn bøkene mine enda - mangler fortsatt endel esker med engelsk paperback og alle de nordiske bøkene.
Du kan se det jeg har lagt inn så langt her.

LibraryThing har vokst siden jeg ble medlem i september. Det er nå 30000 brukere som har lagt inn i overkant av to millioner bøker. Jeg ble litt nyskjerrig på hvilke bøker jeg delte med flest andre brukere av LT og fant ut følgende:

The catcher in the rye - Salinger, J. D.	1278
American Gods - Gaiman, Neil	1138
The silmarillion - Tolkien, J. R. R	923
Good omens - Gaiman, Neil & Pratchett,Terry	902
Dune - Herbert, Frank	822
Snow Crash - Stephenson, Neal	734
Northern lights - Pullman, Philip	711
Frankenstein - Shelley, Mary	711
Stranger in a strange land - Heinlein, Robert A	629
Stardust - Gaiman, Neil	601
The subtle knife - Pullman, Philip	588
The Amber Spyglass - Pullman, Philip	568
Gödel, Escher, Bach - Hofstadter, Douglas R.	515
Dirk Gently's Holistic Detective Agency - Adams, Douglas	458
Mort - Pratchett, Terry	446
The gunslinger - King, Stephen	427
So long, and thanks for all the fish - Adams, Douglas	411
Speaker for the Dead - Card, Orson Scott	406
Life,the Universe and Everything - Adams, Douglas	403
Dune Messiah - Herbert, Frank	398

Formatet er altså tittel - forfatter - antall LT brukere med samme bok.

Det er vel interessant å merke seg at en trettiendedel av LT's brukere har Catcher in the rye og Good Omens i samlingen sin. Jeg visste at Gaiman var populær men at han hadde solgt så mye av American Gods var jeg nok ikke klar over. Hvis noen synes at denne listen mangler noe så kan jeg bare skynde meg å påpeke at Harry Potterene mine ikke er lagt inn enda og at jeg regner med at Enders Game av Orson Scott Card dytter Speaker for the dead ut av lista.
Min Ringenes herre utgave registreres som tre bøker og derfor får vel lett uleselige Silmarillion trone alene på lista.
Gödel, Escher, Bach har jeg nevnt før. Dette er den boken som har sendt meg til drømmeland flest ganger. Jeg har flere venner som er matematikere og de faller i staver hver gang man nevner denne boken. Jeg skjønner at den er velskrevet og tar opp alvorlige og spennende temaer innenfor matematikk og kunstig intellligens men jeg innser også at frem til den dagen kunstig intelligens er tilgjengelig som implantat har jeg ingen forutsetninger for å skjønne den.

Jeg synes det er morsomt at Phillip Pullmans His Dark Materials trilogi er såpass representert. Pullman fikk jo tunge litterære priser for en fantasy-trilogi rettet mot barn - noe som i seg selv er et lite mirakel. Jeg har lest disse tre bøkene mange ganger etterhvert og for meg har de nesten samme status som LOTR. De havnet ganske fort på listen av bøker jeg gjenleser en gang i året. Du finner mer informasjon her og jeg noterer meg at Aschehoug har utgitt de på norsk og NRK har anmeldt de her.

Aibon-gate (Oppdatert)

2006-03-30T23:04:00.000+02:00

Skandaler i popen er intet nytt. Helt siden Jerry Lee Lewis giftet seg med sin 13 år gamle kusine har vel den vestlige popbransjen delvis levd av kontroverser og skandaler. Nivået på skandalene har nådd slike høyder at triste blackmetal folk måtte brenne stavkirker for å skille seg ut.

Slik ikke i Japan.

Dette er historien om hvordan en ung popartist blir plukket vekk fra hyllene.

Ai Kago var bare tolv år da hun ble plukket ut i en audition for å delta i Morning Musumei 2000. Hun gjorde seg straks bemerket som en ung pike med talent for festlige fjes og ganske infame imitasjoner. Et særlig yndet offer var Gackt. Tenk dere en japansk versjon av Bono bare med noe høyere tanker om seg selv - i tillegg pleide han på denne tiden å hevde at han var en 461 år gammel vampyr. Noe ikke Bono har gjort - trist nok.. Et TV-program sendte Ai Kago og Gackt på date og det verdt en tur til Youtube for se resultatet. (Det er tekstet på engelsk.) Se hvordan en tretten år gammel pike setter en dypt-tenkende popartist helt ut.

Morning Musume er en del av konseptet Hello! Project normalt forkortet H!P. Dette er en ide som produsenten Tsunku står bak. H!P består av kvinnelige vokalister fra 12 til noentjue år som alle framtrer alene eller som deltagere i subgrupper som benyttes for kortere eller lengre tid. Felles for dem alle er at Tsunku skriver og produserer alt som blir fremført. Mesteparten av materialet faller temmelig nøyaktig ned i den sjangeren vi kaller tyggegummipop.
H!P har egne radiosendinger, tv-programmer, fotobøker og en uendelig strøm av singler og album. Ai Kago har i sine 5 år i bransjen vært med på å selge bortimot tjue millioner album. En braksuksess uansett hvordan man måler det.

En godbit fra Kagos tid i Morning Musume er sangen Get up,rapper fra subgruppen Salt 5. Ikke bare har denne sangen fuzzgitarer - noe som er fryktelig sjeldent hos produsent Tsunku men den har en tekst som henger minimalt på greip. Per Gässle hadde vært missunnelig. Se den tekstede versjonen her. (Dette er en sang jeg har hatt på hjernen en stund)

Ai Kago var (og er) en fanfavoritt siden hun kunne forventes å gjøre de mest utrolige ting på TV - antagelig helt spontant. Hennes beste venn fra den tidligste Morning Musume tiden er Tsuji Nozomi. De fikk klengenavnene Aibon og Nono.

Begge disse jentene utstrålte det japanerne kaller Kawaii. Det kan bety både søt og bedårende og har siden syttitallet blitt en vel ansett del av den japanske kulturen. Kawaii omtales ofte i vestlig sammenheng når man snakker om den japanske kulturen fordi den benytter kawaii for eksempel på fly, i offentlig informasjon eller i militær rekruttering. Et godt eksempel er at pokemon karakteren Pikachu er malt på alle Nippon Airlines fly.
Den japanske kulturen verdsetter det å se ungdommelig ut på en annen måte enn vesten - voksne kvinner og menn kan kjøpe store mengder Hello! Kitty! produkter - produkter som i vesten hovedsakelig markedsføres mot barn.

Kago og Nozomi viste også et talent for å være ultraspontane på tv i tidlig alder. Her er Ai Kagos observasjon om dagens middag og her finner du henne mens hun slår Mari Yaguchi i underlivet med en boksehandske (!). De har også fått møte James Brown. Noe som må erklæres å være et av de mest usannsynlige musikalske møtene noensinne.

Ai Kago og Tsuij Nozomi forlot Morning Musume i 2004 for starte sitt eget band W (skrives ofte og uttales som DoubleYou. De er fortsatt under H!P paraplyen og produseres av Tsunku. Deres første album var oppdateringer av japanske pop-låter fra 60-tallet og var en stor, stor suksess - ikke minst fordi det ble lagd flere gode musikkvideoer.

Plate nummer to kom på sommeren 2005. Den fikk tittelen 2nd W og ble nok en gang en hit. Ikke minst på grunn av kjempeslageren Robokiss. Linken går til den festligste videoversjonen. Den eneste beskrivelsen er Kawaii.

Den 9 februar i 2006 ble bekreftet at det japanske kjendisbladet Friday ville trykke bilder av Ai Kago mens hun røykte på restaurant. I Japan er det tjue års grense for røyking og drikking. Bildet var tatt ti dager før hennes 18 års dag:

Ai Kago ble umiddelbart suspendert fra H!P og det nye albumet W:3 faithfull som skulle kommet 15 mars ble utsatt på ubestemt tid. Alle Ai Kagos offentlige oppgaver er kansellert ihvertfall frem til august. Fans var sjokkert og platebutikkene fjernet plakater og album og effekter som hun var en del av. Det er usikkert om Ai Kago noensinne vil komme tilbake igjen. Alt avhenger nå på om über-produsent Tsunku er villig til å ta henne tilbake. Hvis han ikke gjør det kommer aldri hverken W eller Ai Kago med noen ny plate. Den japanske platebransjen er notorisk for ikke å glemme gamle synder og fans finner gjerne et nytt idol. Seks år i den japanske platebransjen er lenge og Ai Kagos skjebne henger nå i hendene på en mann som har tjent seg styrtrik på uskyldsren jentepop. Utsiktene er ikke gode.

Oppdatering:

Fansen har svart:

Årets klart beste sang (til nå)

2006-03-29T02:53:00.000+02:00

Vi ønsker velkommen til et band som heter The Wet Spots:

Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å kjøpe CD eller DVD av disse folka

Engrish er vakkert

2006-03-28T00:47:00.000+02:00

Together we are goal goal goal!

Den mest bemerkelsesverdige traileren jeg har sett

2006-03-27T23:54:00.000+02:00

Er nok den til Dangerous men. Den forklarer ingenting av handlingen. Den er klippet sammen på måfå og ser ut til å stamme fra en dårlig tracket moviebox på 80-tallet.
Filmen er regissert,skrevet,redigert,produsert,komponert og set designet av en mann: John S. Rad.

Åpenbart ble filmen påbegynt en gang på 80-tallet, oppgitt og siden gjort ferdig på 90-tallet. Den har nettopp hatt premiere på noen få kinoer i Los Angeles til forbløffede reaksjoner:

OC Weekly

Dangerous Men seems irrefutably governed by a kind of meta-continuity — equal parts quotidian surrealism and counterintuition. The effect, albeit on a starved budget, is not dissimilar to David Lynch’s funicular emotionalism, Buñuel’s epistemological sight gags, Godard’s formalistic intrusions or the conceptual hysteria of something like Andrzej Zulawski’s Possession. It’s as if somehow, miraculously, our own present-day Ed Wood suddenly walked among us. No wonder teenage ushers at the Santa Monica 4-Plex have reportedly coined the phrase “That is so John Rad.”

Variety

It's not certain if Rad, an Iranian-American multihyphenate, is serious, and the level of confusion about artistic motives makes this trash more interesting. Rad's primitive shooting and cutting can be likened to sub-Corman exploiters, and his disregard for his actors to deliver a line or a punch to the stomach provides "Dangerous Men" with perhaps unintended hilarity.

Traileren er her.

Hvordan ødelegge jorden i 8 enkle trinn

2006-03-21T23:01:00.000+01:00

finner du her.

20 svar om musikk

2006-03-19T04:23:00.000+01:00

Ole Roger utfordret meg til å svare på denne

01. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
Har et vagt minne av Simon & Garfunkels Bridge over troubled water på radio.

02. Ditt første musikalske idol?
Geir Børresen og Smurfene

03. Din første musikk poster på veggen?
Jeg har egentlig aldri hatt det.

04. Din første musikk kassett?
I Smurfeland m/ Geir Børresen

05. Din første LP?
Never Mind the Bollocks - Sex Pistols

06. Din første CD?
En 39 kroners utgave av Glenn Millers greatest hits

07. Din første musikk DVD?
Motorhead 25 anniversary concert

08. Din beste musikk opplevelse?
Her ligger valget mellom Star Wars (temaet første gang hørt på kino i 1977) eller første plata jeg noensinne hørte med Vangelis

09. Ditt favoritt band/artist?
Tror jeg setter Johnny Cash her

10. Kuleste plate-cover?
Har overhodet ikke peiling. Har liten eller ingen husk for sånt.

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
Ingen verdens ting :)

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
Tror jeg svarer Tori Amos. Hun virker kul.

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
Cowboytvillingene

14. Din første konsert?
Her er jeg usikker igjen. Kan ha vært Raga Rockers på Esso Tavernan i Elverum

15. Din beste konsert opplevelse?
Jean Michel Jarre på London Docklands og/eller Pink Floyd på Wembley

16. Din verste konsert opplevelse?
Muffe og Gækki som konserterende entertainere på dansefest på 80-tallet

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
Boney M

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
Who made who av AC/DC

19. Beste vorspiel album?
Kommer jo litt an på publikummet. Er nerde og filmfolkene i overtall kan man jo spille Goblin eller Daemonia mens hvis antallet mundane er høyt nok så kan man jo spille AC/DC eller Maiden eller Motorhead eller Ramones.

20. Beste nachspiel album?
Nachspiel skal være stille, litt sombre affærer der man diskuterer temaer man ikke kan noe om til de tidlige morgentimer.

Aldeles ypperlig blogg

2006-03-17T01:18:00.000+01:00

De siste månedene har vinyl-sharing bloggene eksplodert. Det finnes i dag flere hundre blogger som poster rips av gamle vinylplater.

En av de beste jeg har funnet så langt er ChasRadio.

De siste dagene har han postet gamle plater med Mel Brooks, Marx Brothers (inkludert en av Harpo der han spiller harpe) og noe av det morsomste jeg har hørt på lenge:

Peter Cook og Dudley More som Derek & Clive. Hele diskografien er postet og jeg anbefaler spesielt sporet "Having a wank" hvor to av de mest surrealistiske engelske komikerne improviserer over temaene runking og kreft i 10 minutter.
"I've got cancer of the universe, man.."

Det er mange godbiter å oppdage på egenhånd.

Anbefales på det varmeste.

Gratis musikk

2006-03-15T20:01:00.000+01:00

For de som ble berørt av Sony/BMG rootkit skandalen.

Komplett liste over berørte CD'er her.

Ganske genial reklamekampanje

2006-03-15T15:45:00.000+01:00

For Playboy online Nederland:

Meme - nytt

2006-03-13T19:18:00.000+01:00

Jeg følger Roys eksempel og hekter med på dette memet.

1. Slå på Winamp/iTunes med alle sangene på hele dataen i spillelista.

2. Sett på shuffle.

3. Skriv ned de 20 første sangene som dukker opp, uansett hvor flaut det enn måtte være.

The Beatles - Act Naturally

Ardis - Vendetta Shotgun

Buck Owens - Don't let her know

Five for fighting - Superman

Buckner & Garcia - Pac-man fever

South Park - Uncle fucka

CCR - As Long as I can see the rain

Bloodhoundgang - Fire water burn

Tom Lehrer - Wernher von Braun

Sisters of mercy - Dominion/Mother Russia

Oasis - Whatever

The Cranberries - This is the day

Enya - Wild Child

Rammstein - Hierate Mich

Yello - To the sea

Pink Floyd - The Trial

Ramones - Teenage Lobotomy

Bjørn Berge - Funky Face

Parliament & George Clinton - Tear the roof of the sucker

Mel & Kim - Rocking around the Christmas tree

Alt så ut til å funke så fint fram til den siste der ;)

Tror jeg sender denne videre til Lena og Ole Petter, og ja - jeg glemte nesten gutta bak Fred Ut og Gjemmestedet.

Okei - dette gjør meg forbanna

2006-03-13T01:56:00.000+01:00

Warren Ellis linker i bloggen sin til denne saken.

I korte trekk dreier dette seg om 17 mennesker. Ayoreo-Totobiegosode indianere for å være mer presis. Dette var en ukjent stamme som ble tvunget ut av jungelen og i kontakt med 'sivilisasjonen'. Disse indianerne er nære slektinger til stammer som ble tvunget ut av jungelen i omtale episoder i 1979 og 1986. Stammen har nå vendt tilbake til jungelen og lever sammen med andre Ayoreo i et nyetablert samfunn. Kontakt med stammen utenfra er ment å være strengt regulert for å hindre sykdommer men nå har den kontroversielle misjonærorganisasjonen New Tribes Mission tatt ukentlig kontakt med indianerne for å gi dem evangeliske bibel leksjoner

NTM beskriver en typisk leksjon slik:

'As John taught about the Ten Commandments he held up a mirror, showing the Ayores how he could look into it and see himself. Then he took mud and spread it all over his face. The people thought it was hilarious, but John brought out the seriousness of the lesson. He told them how, in the mirror, he could see the dirt all over his face and that God's Law was like a mirror. It showed people how they are dirty (sinful) before God.'

Jeg skal forsøke å ikke hisse meg opp for mye MEN misjonærvirksomhet er i mine øyne det mest imperialistiske og kulturfiendtlige som finnes. Hvorfor 17 menn, kvinner og barn som ble tvunget fra sin hjemplass skal måtte gjennomlide en amerikansk misjonær med gjørme ansiktet er for meg fullstendig usmakelig. Hvem har gitt disse menneskene rett til å hevde at den kristne guden er viktigere enn deres egen - som antagelig er eldre enn den kristne tro ?

Jeg er ikke en voldelig mann men hadde jeg fåt tak i denne misjonæren hadde jeg tvunget ham til å sitte med søle i ansiktet mens jeg leste verdensreligionenes best-bits for ham. Han kunne få gå på do.
Jeg er mer usikker på om jeg hadde gitt ham mat.

Hvor i huleste er Hoved Direktivet når man trenger det?

Google om tjue år..

2006-03-12T02:23:00.000+01:00

Kathe Koja

2006-03-11T16:28:00.000+01:00

Tidlig på nittitallet snublet jeg over en anmeldelse i Locus.
Den så slik ut:

Down-and-out Nicholas and his friend Nakota one day discover a black hole in the floor of an abandoned storage room in his apartment building, which they quickly christen the "Funhole." The two set out to see what happens when they drop various items into the hole, whetting its appetite with insects, a mouse and a human hand, which all come back violently rearranged. Next, they lower a camcorder into the hole to record the action within. The videotape they retrieve is spellbinding, but there's a catch: what Nicholas sees is different from everyone else's vision. To Nakota the hole means change, because whatever is dropped into the Funhole emerges transformed-- if it ever emerges. Mesmerized by the Funhole, she claims that Nicholas is the only one who can make things happen around it. For Nicholas himself, the hole is a phenomenon that forces him to face his miserable, aimless life. Koja has created credible characters who are desperate for both entertainment and salvation. Inaugurating Dell's new Abyss Books series, this powerful first novel is as thought-provoking as it is horrifying.

Det var omtalen av Kathe Kojas første roman "The Cipher." Jeg visste at denne boken måtte jeg bare lese. Etter litt leting, for Dells Abyss serie var ikke særlig tilgjengelig i Norge på tidspunktet og dette var før internett fikk jeg tilslutt boken dumpende ned i postkassen. Det var en av de mest intense leseopplevelser jeg har hatt. Jeg kan bare sammenligne det med første gang jeg leste Tolkien eller Clive Barker eller Lovecraft. Prosaen var syresvidd og hallusinogen - det var som om Clive Barker og William S. Burroughs hadde fått låne medisinskapet til Hunter S Thompson en helg og bestemt seg for å skrive en roman.
Dette er et verk hvor du ikke vet hvor mye som er virkelig og hvor mye som er drøm, hallusinasjon og bare ren faenskap.

Jeg var hekta på Kathe Koja.

Jeg anbefalte bøkene til alle som sto stille foran meg lenge nok og fikk besynderlige tilbakemeldinger. Noen elsket dem fordi de har aldeles minimalt med plot men er tunge på form og prosess. Koja var ikke interessert i blockbuster triks men i hva som skjer med kunstnere i ekstreme psykologiske situasjoner. Andre hatet dem av samme grunn. Åpnet du en bok av Koja og forventet en tradisjonell skrekkis av Koontz eller King ville du bli skuffet.

I løpet av 5 år skrev hun fem bøker. Alle handlet om kunstnere og deres arbeid;

The Cipher	(1991)	Om en poet
Bad Brains	(1992)	Om en maler
Skin	(1993)	Om en skulptør som blir performance kunstner
Strange Angels	(1994)	Om en fotograf
Kink	(1996)	Om Avantgarde kunstnere

Den siste boken Kink ble utgitt på et forlag som stort sett utgir skolebøker og obskure litterære romaner. Dells Abyss serie hadde gått samme veien som de fleste prestisjeserier innenfor genrelitteraturen. Leserne ville ha kjappe, greie og lettleste bøker og Dells Abyss serie og Kathe Koja var så absolutt ikke utstyrt til å levere det.

Så ble det stille. Jeg hadde ikke hørt noe om Koja på flere år og jeg trodde hun hadde gitt seg - helt til jeg snublet over hennes nye karriere. Hun hadde begynt å skrive ungdomsromaner. Omtrent det siste jeg kunne tenke meg at hun drev med.

Hun har så langt skrevet fire stykker og alle er prisbelønte bøker. Hun har nok ikke helt lagt fra seg inspirasjonen fra Camus og Kafka for her er omtalen av Going Under:

In Going Under, Kathe's new novel, we meet Ivan and Hilly. Brother and sister, "pilot to co-pilot," best friends in all their childhood adventures. But they're growing up now, finding that the world is a lot bigger -- and much darker -- than either of them had dreamed. When does selfishness cross the line into manipulation . . . or evil? And how far down can you go before there's no coming back?

Ikke akkurat Anne-Cath for å si det sånn.

Det som er bemerkelsesverdig er at på Kojas hjemmeside så står ikke hennes første bøker nevnt med et ord. Eneste referansen er i biografien hvor hun omtaler sin første ungdomsbok slik: Writing Straydog, my first book for young people..

Merkelig.

Jeg skal kjøpe inn å lese ungdomsbøkene hennes og jeg skal fortsette å lese de de fem første romanene igjen og igjen. Jeg er ikke sikker på at jeg noensinne kommer til å få oppleve et slikt litterært nyreslag som The Cipher var igjen.

Jeg har aldri likt mannen

2006-03-11T04:34:00.000+01:00

men jeg synes det er synd at han skal synke så dypt som han gjør nå:

Og du kan lese til øynene blir store og svarte på Rockybloggen.

Mannen er også ute med en bok han omtaler slik: "My proven program to lose weight, build strength, gain willpower & live your dream"

Trist nok inkluderer den ikke en oppskrift på hvordan man lager filmer som selger..

For Harry Potter entusiastene der ute

2006-03-10T01:49:00.000+01:00

Jeg vet bildet er gammelt målt i internet-tid men jeg snublet over det først nå.

Er det skamfullt å innrømme at det første jeg tenkte på var: "Her kunne man gjort mye med et bilde av John Holmes og Photoshop.."?

Kinky for Governor 2006

2006-03-09T00:47:00.000+01:00

Ole Roger tipset om dette i en av kommentarene her men jeg synes det er verdt å slå litt på stortromma for Kinky Friedmans kampanje for guvernør 2006

Kinky Friedman ble født 31 Oktober i 1944 i Chicago av jødiske foreldre.
Han hadde tidlig interesse for musikk og sjakk og tok en bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Austin i 1966.

Tidlig på syttitallet startet han bandet The Texas Jewboys og de oppnådde kultsuksess i kjølvannet av de store countryrockgruppene slik som The Band og Gram Parsons.
Repertoaret blandet samfunnsrefs ("We Reserve The Right To Refuse Service To You") og klissete ballader ("Western Union Wire") med høyrøstet humor (slik som "Get Your Biscuits In The Oven and Your Buns In Bed")
Hans berømte "Ride'em Jewboy" er en hyllest til holocaust offrene.

Hans musikalske varemerke er uten tvil "They Ain't Makin' Jews Like Jesus Anymore" hvor Kinky selv rundjuler en full rasist både verbalt og fysisk.

"You know, you don't look Jewish, near as I can figger, I had you lamped for a slightly anemic well-dressed country nigger!"

"Oh, they ain't makin' Jews like Jesus anymore, They ain't makin' carpenters that know what nails are for"

er eksempler på tekststrofer fra denne sangen.

Da musikkkarriereren stagnerte på 80-tallet så begynte Kinky å skrive kriminalromaner. De har alle Kinky selv som countryspillende, og whiskeydrikkende etterforsker. Særlig anbefaler jeg A Case Of Lone Star og The Love Song of J. Edgar Hoover. Ingen av hans bøker er meg bekjent oversatt til norsk.

I 2004 startet hans fargerike kampanje for å bli guvernør i Texas. En av hans uttalte mål er å få til en dewussification av Texas. Hva nå enn det måtte bety. Hans slogans inkluderer "How Hard Could It Be?" og "Why The Hell Not?" Slagord flere norske partier burde plukke opp spør du meg.
Kinky er for økt lønn til lærerne, bedre utdannelse, alternative energikilder og har klart støttet homofile ekteskap med uttalelsen: "I support gay marriage. I believe they have a right to be as miserable as the rest of us."

Kinky er kompis både med Bill Clinton og George W Bush som begge har invitert ham til det vite hus. Dette er noe han skrev om her.

Kinky Friedman er også, meg bekjent, den eneste av kandidatene i guvernørvalget i Texas som har spillt på pub i Kongsvinger. Noe som burde gjøre ham til en selvklar vinner.

Stikk innom Kinkys multimedia avdeling og se de animerte kortfilmene og lytt til "Radio Free Kinky."

For de som glipp av Oscar utdelingen

2006-03-07T23:12:00.000+01:00

Så kan du ihvertfall de første 14 minuttene inkludert den morsomme "gay-cowboy" montasjen:

Takk YouTube

Quentin Tarantino om Island

2006-03-07T19:18:00.000+01:00

Turistreklame av beste sort. Noen som vet om billige Icelandair billetter?

Her kommer dine armer små

2006-03-07T12:00:00.000+01:00

Slik har vel de fleste av oss sunget "Her kommer dine arme små." Det å feil-huske eller ikke forstå sangtekster gjør at de fleste av oss på et eller annet tidspunkt har sunget fullstendig tullete tekster uten å vite at noe er feil.
Dette har et navn.
Det kalles Mondegreens.

Uttrykket kommer fra forfatteren Sylvia Wright. Hun hørte som barn den gamle skotske balladen "The Bonny Earl of Murray" og trodde en av versene gikk slik:

Ye Highlands and Ye Lowlands
Oh where hae you been?
They hae slay the Earl of Murray,
And Lady Mondegreen.

Stakkars Lady Mondegreen, tenkte Sylvia Wright. En tragisk heltinne som dør sammen med sin herre. Veldig poetisk.
Noen år senere fant ut at det som faktisk hadde hendt med Jarlen av Murray var dette:

They hae slay the Earl of Murray,
And lain him om the green.

Sylvia Wright ble så bestyrtet over at henne heltinne hadde forsvunnet ut i tomme intet at hun lagde "nyordet" Mondegreen

Som alt annet her i verden finnes det et internetarkiv for feil-hørte tekster. Det har den velklingende tittelen Kiss This Guy.

Her lærer du blant annet at noen har hørt følgende lille strofe fra AC/DC's Sink the Pink slik:

(original) Give you wings to make you fly!
(hørt) Get your wang stuck in your fly!

Verdt et besøk.

Lego Mindstorms

2006-03-06T20:31:00.000+01:00

Kan man altså bruke til å bygge en strikkemaskin. Videoen er aldeles hypnotisk.

Kris Kristofferson

2006-03-02T01:58:00.000+01:00

En av de hyggeligere tingene ved å jobbe i radio er at man får høre musikk ganske tidlig. I dette tilfellet Kris Kristoffersons nye singel "Pilgrims Progress" hentet i fra albumet over.

Jeg kan, av åpenbare grunner, ikke poste singelen - men les teksten. Dette er en mann som søker - selv som syttiåring.

Am I young enough to believe in revolution
Am I strong enough to get down on my knees and pray
Am I high enough on the chain of evolution
To respect myself, and my brother and my sister
And perfect myself in my own peculiar way

I get lazy, and forget my obligations
I'd go crazy, if I paid attention all the time
And I want justice, but I'll settle for some mercy
On this Holy Road through the Universal Mind

I got lucky, I got everything I wanted
I got happy, there wasn't nothing else to do
And I'd be crazy not to wonder if I'm worthy
Of the part I play in this dream that's coming true

Kristofferson har, for meg, alltid vært litt av forunderlighet innefor Countrymusikken. Mannen er tydelig venstreorientert i en bransje som av og til bare er noen få værhår til venstre for Hitler.
Han har musikalske stenk av psykedelia og er religiøs.
Han har Martin Luther King, Jesus og Mahatma Gandhi som personlige forbilder.

Kristoffersons karriere har vært preget av både med og motgang. Kanskje mest det siste. Han hadde store suksesser på 70-tallet men utover de ti-året og mesteparten av det neste - så solgte ikke platene hans. Hans røffe stemme og kantete og upoppete lydbilde gjorde at countryfansen forlot ham. Andre artister, slik som Willie Nelson, gjorde stor suksess med å spille inn Kristoffersons sanger på dette tidspunktet.
Kristofferson har jobbet mye som skuespiller både for Peckinpah, Mazursky og Cimino og mange andre. De senere årene har vel ganske mange sett ham i "Blade" filmene.

De nyere platene til Kristofferson har gått mye bedre og det ser ut til at plateselskapene har lært litt av suksessen American Recordings hadde med Johnny Cash og strippet lydbildet for alt som er overflødig. Den nye plata har ingenting av den overproduserte Nashville lyden vi har lært oss å hate. Det er bare Kristoffersons stemme som står tilbake. Rå, uforfinet og sårbar.

Bastards

2006-02-25T21:16:00.000+01:00

Året er 1943. Oberst Vishnevskij mottar en ordre fra regjeringen om å trene en gruppe unge gutter til sabotører bak tyske linjer. De skal forsøke å stoppe pansergruppe 'Edelweis.'
Guttene vet at de kommer til å bli drept etter oppdraget er ferdig - siden de vet for mye.

Det var et lite sammendrag. Filmen beskrives som en blanding av *Dirty Dozen' og 'Battle Royale.' Filmen har gått veldig bra på russiske kinoer og er en del av en liten bølge krigsfilmer frontet av monstersuksessen Niende kompani.

Traileren er ihvertfall veldig flott. (Jeg la traileren opp på Badongo fordi originalsiten var fryktelig treg)

Russiske kritikere har anklaget landets unge regissører for å være for inspirert av sine amerikanske kolleger - men utifra det jeg har sett så benytter de tradisjonelle fortellerteknikker med en unik russisk vinkling. Siden Russland nå har hatt en rekke store hjemlige suksesser så betyr det at vi kan vente oss en rekke spennende filmer fra øst i årene fremover.

The Great Ecstasy of Robert Carmichael

2006-02-25T20:34:00.000+01:00

Den 24 år gamle Thomas Clay har laget det som er en av Cannes (og dette årets) mest kontroversielle filmer.

Jeg har ikke sett den - men jeg skal se litt på kritikerne har sagt:

Fangoria:

"Thomas Clay's THE GREAT ECSTASY OF ROBERT CARMICHAEL is really a disaffected youth picture, but it ends with the most gratuitously offensive bloodbath in years. People literally ran for the exits when the title character sexually violates a pregnant woman with a broken bottle and then rapes her with a sword. Clearly, the Cannes crowd hadn't seen Lucio Fulci's NEW YORK RIPPER! Clay's use of Iraq War footage over the end credits to glibly politicize this moment caused just as much upset as the graphic imagery. Even Tartan Films boss Hamish McAlpine balked at this one!"

Kinocite:

In sum, The Great Ecstasy of Robert Carmichael is a cynical, nasty piece of work that screams for your attention like a spoiled child. The best strategy is thus to not give it any. Maybe then Clay will go away, think about what he has done and come back with a film that puts his undoubted talent – there isn’t much wrong with his direction in and of itself and he makes telling use of the music of Elgar and Purcell – to better use.

Edinburgh Fimfestival:

The Great Ecstasy of Robert Carmichael is not a flawless film by any stretch, but it showcases formidable talent and ambition. Its filmmakers - who are only 26 - will doubtless be forced to defend their decision to make it for a while yet, but it's worth defending and, more importantly, worth seeing.

International Film Festival Rotterdam:

Not everyone can cope with this film. This becomes apparent time after time. Critics look for words to express their feeling of unease. Audience members leave the cinema before the film is over. It may be that the diversity of reactions - people shout bravo to vie with the booing - show that this is a special film. And a powerful film by an obviously talented first-time film maker. The Robert Carmichael of the title is a rather gangling and quiet secondary-school pupil. He lives with his mother in a boring coastal town. Together with his mother, he also obediently practices on the cello. He plays very well. He doesn't really have any friends and no one knows he sometimes surreptitiously reads a book by the cruel Marquis de Sade. He doesn't seem to realise what slumbering powers can be awoken in him by this. At a certain moment, Robert seeks contact with a bunch of street-corner kids. Kids who use pills and also try to deal a bit. And then things soon go from bad to worse. And when the really criminal cousin of one of the kids gets out of jail, everything gets even heavier. The crime. The drugs. The consequences. In the shy Robert, a manic monster awakes.

Variety:

Ultra violent and nauseating, but technically dazzling, Brit helmer Thomas Clay's feature debut "The Great Ecstasy of Robert Carmichael" is destined to vie with "Battle in Heaven" for 2005's Most Shocking Film in Cannes. Criss-crosser set in a coastal Blighty town features not one but two violent gang rapes, one offscreen and one on, which make "A Clockwork Orange" look like a Britney Spears video. Auds will be deeply divided on whether pic's graphic violence is justified by references to the horrors of war (it's set during the recent Iraqi invasion) or just gratuitous, using faux-profundity for cynical, attention-seeking showmanship.

Traileren er tilgjengelig.

Head Trauma

2006-02-25T13:58:00.000+01:00

Jeg snublet over denne i går kveld. Jeg tittet på websiden og traileren uten at jeg ble så veldig imponert.
Da jeg tenkte på traileren igjen i dag så innså jeg at den inneholdt bilder som jeg fant ..forstyrrende. Det er et tegn på en god film at bildene blir sittende igjen inne i hodet ditt lenge etter at du trodde de skulle være borte.

IMDB gir oss et synopsis:

After a 20 year absence, drifter, George Walker, returns home to settle his grandmother's estate. As if awakening from a long dream, he finds his childhood home condemned and littered with the remnants of squatters. In the midst of trying to save his past, George falls and strikes his head, triggering an onslaught of vivid nightmares and waking visions. As the horror intrudes on George's reality, his conviction grows that someone or something is trying to kill him.

Websiden er laget i flash og er en interaktiv tegneserie. Jeg likte den selv om jeg har et meget anstrengt forhold til flashbaserte sider. De har også en ganske creepy bruk av lydeffekter.

OBS:Traileren er i m4v format (ipod-formatet) og spiller greit i Quicktime eller Media Player Classic.

Noen Østtyske godbiter

2006-02-24T23:06:00.000+01:00

Jeg kan ikke så mye om østtysk musikk må jeg innrømme. Men siden jeg snublet over noen riktig gode østtyske proaganda sanger så føler jeg vel at jeg kan dele med meg av det lille jeg kan.

I 1950 skrev Ernst Busch det som må kunne erklæres å være den beste propagandasangen noensinne. Die Partei hat immer recht Østtyskerne var ikke særlig skuggredde for å si ting rett ut - uten humor og selvironi.

I løpet av sekstitallet økte populariteten av vestlig musikk i DDR og partiet var ikke sene med å sette en stopper for dette. Selv statslederen Walter Ulbricht utalte seg om monotonien i uttrykk som yeah yeah yeah. Partiet startet en motbevegelse de kalte Singebewegung og det mest populære bandet fra denne rørsla var Oktoberklub.
Her er deres Überlegung (Som betyr noe sånt som 'fornuft'.) Musikken svinger og teksten oppfordrer de unge til å se det store bildet og rapportere politiske dissidenter selv om de er ens beste venner.

Nina Hagen begynte karrieren sin i DDR - selv om hun nok er noe mer kjent for musikken hun lagde i Vest-Tyskland.
Hennes sang Du hast den farbfilm vergessen bør høres.

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor øst-tyskerne produserte reklamefilmer - siden alt var eid av staten. Mer her er ihvertfall en utrolig flott reklamefilm for Trabant 601. En sjuhelvetes bil - i alle betydninger av ordet.

Mads Eriksen om Cthulhu

2006-02-24T22:21:00.000+01:00

Mads Eriksen er mann etter mitt hjerte. Serien M er fyllt av referanser til fantastikk (både media og litteratur) og er en god parodi på Fanboy fenomenet. Det som gjør at serien fungerer for meg er at Eriksen åpenbart ER fan av det meste han skriver om - noe som kan utledes av hysterisk obskure referanser innimellom.

Denne siste uka har Cthulhu vært på besøk i Trondhjem og blir selvfølgelig vennlig mottatt det M'ske hjem:

Stripe 1
Stripe 2
Stripe 3
Stripe 4
Stripe 5
Stripe 6
Stripe 7

Av disse er vel stripe 5 og stripe 6 som er mine favoritter. Hovedsaklig for at sekseren bekrefter den lite kjente myten om at alle som jobber med omplassering av dyr er med i Cthulthu-kulten og femmeren fordi den er en fryktelig obskur referanse til The Shadow out of time.

Det jeg spør meg selv er om disse stripene er begripelige for folk som aldri har lest Lovecraft? Lovecraft entusiastene er tross alt færre enn Star Wars fansen.

Forresten - Wayback machine har en komplett kopi av The HP Lovecraft Library. Denne siden ble plukket ned av påståtte rettighetshavere i 2004. (Historien om copyrights for Lovecrafts noveller er lang og komplisert og ennå ikke løst.)

Alt du trenger å vite om mitt forhold til film

2006-02-24T01:40:00.000+01:00

Ja - det er et nytt meme men denne er lang så jeg sender den bare videre til de som måtte ha overskudd...

1) Første film du så på kino? Må ha vært en av Emil-filmene

2) Første film du så med 18 års grense? Kan kanskje ha vært Blade Runner

3) Din favoritt av kinogodteriet? M

4) Din beste kino-opplevelse? Må ha vært i 1977. Jeg var 10 år og snek meg inn på Star Wars. (Den har 12 års grense.) Jeg visste egentlig ingenting om filmen rent bortsett fra at jeg hadde sett noen klipp på TV. Jeg var X-Wing pilot hele veien hjem på sykkel.

5) Det dummeste du noensinne har gjort imiterende en film? Falle ned ei trapp, søkkdrita, i den troen at jeg var "Airwolf."

6) Første filmen som fikk deg til ha erotiske tanker om det annet kjønn? Den blå lagune.

7)Har du noensinne betalt for en film og sneket deg inn på en annen? Nei

8) Har du noensinne sett en drive-in film? Nei.

9) Har du noensinne hatt sex i en drive-in kino? Nei

10) Hvis så, hva het filmen? . . .

11) Har du noensinne hatt sex i en kinosal? Nei

12) Hvis så , hva het filmen? . . .

13) Favorittfilm av John Hughes? The Breakfast Club.

14) Favorittfilm av Quentin Tarantino? Reservoir Dogs

15) Favorittfilm av Hitchcock? Vindu mot bakgården

16) Favorittfilm av Spielberg? Jakten på den forsvunne skatten.

17) Den beste zombiefilmen ? Dawn of the dead (1977 versjonen - selv om de første tjue minuttene av den nye var kul.)

18) Favorittskuespiller (død)? Orson Welles

19) Favorittskuespiller (levende)? Tror jeg må ta Johnny Depp - alltid en fryd å se i arbeid.

20) Beste karakterskuespiller gjennom tidene? Peter Lorre

21) Favorittskuespillerinne (død)? Veronica Lake

22) Favorittskuespillerinne (levende)? Lauren Bacall

23) Beste karakterskuespillerinne gjennom tidener? Maria Ouspenskaya

24) Beste tegnefilm karakter gjennom tidene? Jeg velger to jeg. Tom & Jerry

25) Beste filmmusikk? Nærkontakt av tredje grad av John Williams

26) Favorittstykke av musikk fra en film? Temaet til "Chariots of fire" av Vangelis

27) Favorittsang fra en film? "We're off to see the wizard" fra Trollmannen fra Oz.

28) Den beste julefilmen? Nightmare before Christmas

29) Favoritt filmgenre? SF

30) Den beste pornofilmen? Cafe Flesh

31) Første pornofilmen du så? Flesh Gordon - tror jeg...

32) Den beste Disney filmen? Fantasia

33) Den beste Western filmen? The Wild Bunch

34) Den beste Musicalen? Gold Diggers of 1933

35) Den beste skrekkfilmen? The Haunting - Robert Wise versjonen - IKKE den nye.

36) Favoritt komedie? Raising Arizona

37) Den beste Science Fiction Filmen? 2001

38) Den beste thrilleren? Deliverance

39) Den beste romantiske filmen? Dr Zhivago

40) Den beste historiske filmen? Gladiator

41) Det du liker minst ved å se en film på kino? Kø, venting, reklame og folk som snakker hele filmen igjennom.

42)Det du liker mest ved å se en film på kino? Lysene som dempes og forventningen før forhenget går opp.

43) Hvilken filmkarakter ville du helst ha vært? Han Solo

44) Hvis du kunne ha sex med en filmkarakter hvem ville det være? Frannie Berry - Jodie Fosters karakter fra Hotel New Hampshire.

45) Hvis du kunne leve resten av livet med en filmkarakter, hvem ville det være? Barbarella spilt av Jane Fonda

46) Hvilket film monster ville du helst være? Dracula

47) Favorittkritiker? Roger Ebert

48) Den beste manusforfatteren? Billy Wilder

49) Favorittregissør? David Lynch

50) Chaplin eller Keaton? Keaton.

Junk

2006-02-23T17:19:00.000+01:00

Den russiske filminustrien har fått et oppsving siden Nochnoi Dozor (Night Watch) ble en kjempesuksess i hjemlandet og er nå eksportert til de fleste land - inkludert Norge.
I nær framtid vil det dukke opp noen filmer jeg ser frem til - slik som Junk (eller Zhest som den kalles i hjemlandet.)

Junk handler om en reporters jakt på en rømt psykopat. Jakten tar henne til merkelige, nærmest surreelle steder, hvor de utstøtte i samfunnet lever.

Traileren er nå ute (med engelsk teksting) og det ser ut til å bli en riktig stilful thriller. Denis Neidman har nok studert de visuelle stilistene ganske nøye og hvis plottet og skuespillet holder ser det ut til at russerne har en ny vinner. (Og ja - den inneholder svinekjøring med Lada)

Er det ikke rart å tenke på at for bare 20 år siden var Hollywood verdens action-film hovedstad. Siden den gang har Hong Kong, Thailand og mange andre land gjort action-filmer som selges over hele verden.

Ålreit jeg skal gå å legge meg..

2006-02-22T03:37:00.000+01:00

men jeg må bare peke dere i retning av denne websiden.

Den inneholder Internasjonalen på 30 språk. Alle nedlastbare i mp3 eller Real format.

Hør:

Den Russiske versjonen fremført av Bolsjoi Teatrets kor og orkester
Den Kinesiske versjonen fremført av "Tang Dynasty Band in rock style"
Den Danske versjonen fremført av Danmarks kommunistiske partis sentralkomite
Den Norske versjonen fremført a cappella av Bergenskontoret til NKP
Den Thailandske versjonen framført av bandet "The Wheel" åpenbart inspirert av Ennio Morricone.
Den Tuvanske strupesang versjonen fremført av "Huun-Huur-Tu"

og mange mange flere...

En god vits

2006-02-22T02:49:00.000+01:00

Kan man av og til lete lenge etter - men jeg likte denne:

Donald Rumsfeld is giving the president his daily briefing. He concludes by saying: "Yesterday, 3 Brazilian soldiers were killed."

"OH NO!" the President exclaims. "That's terrible!"

His staff sits stunned at this display of emotion, nervously watching as the President sits, head in hands.

Finally, the President looks up and asks, "How many is a brazillion?"

En nerd kommer med sin hyllest

2006-02-22T01:25:00.000+01:00

Det er snart en uke siden at Andreas Katsulas døde av lungekreft bare 59 år gammel. J. Michael Straczynski, skaperen av Babylon 5, hevdet at han "loved smoking with a passion that cannot be described"

Navnet hans er kanskje ukjent for de fleste men jeg vil vel tro at hans furete ansikt og rike resonante stemme ville være kjent for mange - om ikke annet som "One-armed man" fra Harrison Ford versjonen av "Jaget".

Andreas Katsulas hadde mange fans blandt Trek-fandom på grunn av sin rolle som den Romulanske admiralen Tomalak, en urban skurk som utstrålte silkemyk ondskap. Men det var hans rolle som ambassadøren G'kar i tv-serien Babylon 5 (en rolle han burde ha vunnet Emmy for - flere ganger rundt) han ble kjent blandt den videre skare tv-tittere.

Som så mange andre SF-serier så led Babylon 5 av en første-sesong som var ujevn og uinspirert. Dette satt ikke så godt med løftene J. Michael Straczynski hadde gitt om en serie som skulle ha den litterære tyngden til ordentlig science fiction.

Straczynski mente at ikke bare skulle denne nye serien være en verdig arvtager til Star Trek men også tåle sammenligning med slike ting som Asimovs Foundation serie og EE "Doc" Smiths Lensman. Straczynski hevdet at dette skulle være den første store SF romanen for TV.

Jeg må innrømme at da jeg så min første episode på TV2 av Babylon 5 så syntes jeg vel at dette var en særdeles tynn blåkopi av Star Trek. Hverken skuespillet, plotet eller produksjonen virket imponerende. Til B5's forsvar skal det sies at karakterene aldri var statiske og Narnen G'kar er et veldig godt eksempel. Da serien startet oppfattet jeg Narnene som en av de eldste TV-SF klisjene; En nobel krigerrase besatt av tanker om ære. De hadde blitt erobret av Centauriene - en vagt slavisk rase med engelsk imperieovertoner og en designsans rett fra renessansen.

Peter Jurasik, også han under tung makeup, spilte Centaurienes ambassadør til Babylon 5, Londo Mollari. Hans karakter gikk igjennom den mest dramatiske karakterutviklingen i serien. Londo begynte som en opportunistisk men redelig diplomat men muterte snart til den blodtørstige makten bak den Centauriske tronen før han selv ble keiser.
Londo og G'kar begynte som diplomatiske sparringpartnere som ble motvillige venner før de ble dødsfiender da Londo var medkonspiratør i et voldsomt angrep på Narnenes hjemmeplanet. (Jurasiks tause skuespillerprestasjon da han bevitnet det nådeløse angrepet på Narn var i seg selv verdt en Emmy - spør du meg.)

Angrepet på Narn var en viktig punkt i serien - et plutselig skifte av synsvinkel - hvor den antatte skurken G'kar ble representanten for et folk utsatt for overgrep mens Londo viste seg å være en sleip, kalkulerende jævel som kunne drepe millioner i sin jakt på makten.

Like etter angrepet på Narn så kaller Londo, som seierherre, et møte i det diplomatiske rådet på Babylon 5. Han krever at G'kar må overleveres som krigsforbryter til Centauri - vel vitende om at dette betyr en dødsdom.
Da ledelsen på Babylon 5 forteller at de har gitt G'kar asyl på stasjonen og ikke et hår skal krummes på hans hode, så står G'kar foran rådet - kroppspråket er en blanding av raseri og sorg og besluttsomhet. Han avleverer en av de flotteste monologene jeg noensinne har sett på fjernsyn - både i ordenes innhold men også i den følelsesmessige tyngden de ga oss som så den.
Ordene er vakre i seg selv - selv uten den kontrollerte lidenskapen og eimen av såret ære som Katsulas ga dem i en bemerkelsesverdig rolletolkning:

“No dictator, no invader can hold an imprisoned population by force of arms forever. There is no greater power in the universe than the need for freedom. Against that power tyrants and dictators cannot stand. The Centauri learned that lesson once. We will teach it to them again. Although it take a thousand years, we will be free."

For å få et perspektiv på den monologen så bør den høres så vel som leses.

TV er et tanketomt medium - mesteparten av tiden. Men av og til så gjør noen et ærlig forsøk på bruke mediet til å dramatisere alvorlige tanker og ideer. B5 var et de bedre forsøkene jeg har sett og Andreas Katsulas var en svært viktig brikke i det puslespillet.

Jeg ser at fans av serien har laget en riktig flott minnevideo for Andreas Katsulas - den er tilgjengelig her.

Om Olympiaden

2006-02-19T01:59:00.000+01:00

Den amerikanske humoristen Dave Barry har en fornøyelig titt på vinterolympiaden i sin seneste artikkel.

It's time once again for the Winter Olympics -- three magical weeks during which all of America will gather in front of the television set to watch American Idol.
But during the commercials, some of us will also tune in to the Winter Olympics, a quadrennial competition that answers, once and for all, questions that burn in the brains of every true sports fan, such as: (1) Who will claim ''bragging rights'' as the world's best in the individual, sprint and team Nordic Combined? (2) What, exactly, IS the Nordic Combined? (3) Who the hell are the ''Nordics,'' anyway?

Dave Barry klarte ble sendt av "Miami Herald" for å dekke vinterolympiaden i Salt Lake City for 4 år siden og har siden snakket varmt om rare norske etternavn og hvor mye speed du må ta for å få curling spennende. Denne gangen har han laget en liten guide til lekene:

BIATHLON: This fun sport was invented by the Norwegians, often called ''The Yuckmeisters of Western Scandinavia.'' Rifle-toting competitors ski for a while, then shoot at targets, then ski some more, then shoot some more, then ski some more, then shoot some more, then ski some more, then shoot some more and so on until France surrenders.

Les resten av artikkelen og siden kan du ønske deg en Skiskytings-simulator til jul

Goshwowoboyoboy

2006-02-18T11:11:00.000+01:00

For noen dager siden la jeg opp en liste over de filmene jeg så frem til i år. Den var ikke komplett. Jeg hadde helt glemt Gregory Hatanakas Mad Cowgirl.

Jeg snublet over denne beskrivelsen på slutten av året i fjol:

Sarah Lassez (Nowhere, The Blackout, Until the Night) delivers a star-making performance as Therese, an ass-kicking health inspector with a failed marriage, an on-going affair with a creepy televangelist, nymphomania, and an obsession with old kung-fu movies. Further complicating her life is a very questionable relationship with her brother Thierry (James Duval from The Doom Generation and Donnie Darko), a meat importer who may (or may not) have infected her with mad cow disease.

Eller som jeg sier tittelen Goshwowoboyoboy.

Nå er traileren endelig her.

Traileren har også en kinesisk versjon av Roxettes The Look som tema og inkluderer Walter Koenig som en sexgal predikant.

Film Threat har anmeldt filmen og åpner anmeldelsen slik:

Gregory Hatanaka’s “Mad Cowgirl” represents the most visceral and explosive cinematic mind fuck since Stanley Kubrick tossed Keir Dullea into the psychedelic vortex

Denne filmen hoppet nettopp helt til topps på lista over filmer jeg gleder meg til i år.

Jack Williamsons "With folded hands."

2006-02-17T17:23:00.000+01:00

Jack Williamson ble født i 1908 i Texas. Han solgte sin første fortelling da han var tjue og på tretti-tallet var han allerede etablert som en av de større sjanger-forfatterne. Isaac Asimov fortalte at han som tenåring var stolt over å ha mottat et postkort fra Williamson.

Det som imponerer er kanskje at mannen fortsatt skriver bøker. Hans seneste heter The Stonehenge gate og omtales slik av Publishers weekly:

This trippy stand-alone from Hugo- and Nebula-winner Williamson reads like a novelization of Paul Verhoeven directing Jules Verne's combined rewrite of H.P. Lovecraft's The Dream-Quest of Unknown Kadath and C.S. Lewis's Perelandra.

Ikke verst for en mann som var 97 da boken ble skrevet!

Det kom også en revidert utgave av hans selvbiografi Wonder's child. Den anbefales på det sterkeste.

En av hans mest berømte noveller kom i 1947 og ble gitt dette flotte coveret av Astounding:

Og disse flotte illustrasjonene:

Denne novellen ble grunnlaget for boken "The Humanoids" som kom to år senere. Williamson har beskrevet novellen og boken slik:

The best possible machines, designed with the best of intentions, become the ultimate horror

Novellen var forsåvidt banebrytende i sin tid. For hvis vi ser bort fra Isaac Asimovs robotfortellinger så ble roboter alltid fremstilt som onde. Men Williamsons humanoider hadde det motsatte problemet - de fulgte sin programmering for nøye. Hoved-direktivet de arbeidet etter var "Å tjene og lyde og beskytte mennesker mot skade." Dette gjør at all risko fjernes og ulykkelighet tillates ikke. Alt som er nytt og spennende forbys. De tillater ikke mennesker å være mennesker og kveler den menneskelige ånden.

Denne novellen (og romanen) tilhører altså dystopiene fra denne tidsperioden sammen med 1984 og Zamiatins We.

Det finns grunner til at man kan argumentere for at Asimovs og Williamsons roboter kommer fra to sider av det politiske spektrumet. Det kan hevdes at Asimovs godmodige (og nyttige) roboter har et visst liberalsosialistisk ideal. De er nyttige og uten egennyttighet akkurat som de liberale politikerne så på ansatte i staten på tidspunktet. Asimov mener også at en maskinstyrt planøkonomi vil være det aller beste for menneskeheten.

Williamsons humanoider tar over all menneskelig virksomhet. I de fleste tilfeller er dette en fredlig løsning hvor eierne skriver fra seg alle sine verdier i bytte mot livslang tjeneste fra humanoidene men hans protagonist nekter og blir sakte drevet mot konkurs av humanoidene. Dette er nesten identisk med det gamle kommunistiske diktum om å "ekspropiere de ekspropierende." Sluttresultatet er at verden drives av et økonomisk konsern som fyller statens roller i den klassiske kommunistiske tenkningen. Romanen The humanoids ga et mer komplekst bilde av humanoidene og endte med en slags anbefaling av deres verden. Men underveis lar Williamson en av bokens karakterer si følgende om sin kamp mot humanoidene: "Jeg kjemper for verdigheten og verdien og rettighetene til hvert enkelt menneske." Nesten ordrett argumentasjonen mot kommunismen i USA. Jeg antar at den litt tvetydige slutten er ment ironisk men Williamson lar det være opp til hver enkelt.

Jeg snublet nylig over en riktig god hørespill-versjon av With folded hands innpilt på 50-tallet av NBC.

Jeg har lagt den opp her.

Ålreit

2006-02-16T02:43:00.000+01:00

Hvor finnes kvinner som denne:

We played Magic(tm), now let's *make* it!
You know who you are.

Last week's Voladon Grand Battle: you were wearing the Punisher t-shirt, I was wearing a teal tank-top.

I played my Thoren the Warrior card.

Your eyes twinkled. You layed down your Volcazon the Beastmaster.

Smart move.

But you knew I had the Cheeze. I could see in the way that you looked at me while gathering your cards that you wanted to meet again. But not for battle, this time.

Hentet fra denne bloggen.

Noen skrekkfilmer jeg ser fram til

2006-02-15T02:13:00.000+01:00

Alle som kjenner meg vet at jeg er svært glad i skrekkfilm. Jeg brukte mye av 80 og 90 - tallet på å se meg tvers igjennom mye av det som må sies være defintive filmer i feltet. Jeg så mye ræl også. Minn meg på at jeg skal prøve å ikke se flere filmer i sjangeren Portugisiske-nonner-besatt-av-djevelen.

Her er noen av de filmene jeg ser frem til i år:

Silent Hill

Christophe Gans (mannen bak Brotherhood of the wolf) og Roger Avary (mannen bak Rules of attraction) samarbeider om å lage filmversjonen av Playstation spillet "Silent Hill." Nå har jeg spilt Silent Hill i 3 minutter for noen år siden så jeg kommer ikke til å ha noen som helst forutsetninger for å vurdere denne filmen som filmatisering - men hvis denne filmen blir en like stilfull eksplosjon i sjangerfabrikken som "Brotherhood of the wolf" var så er vi på rett vei.

En av de tingene fansen av PS2 spillet har snakket mye om er åpenbart noe som kalles "Pyramid head." Det første bildet har nettopp sluppet ut på blairwitch.de:

Uttrykket kan bare være nifty-poo!

Oppdatering: Sony har har bedt blairwitch.de om å plukke ned bildet av Pyramid Head og jeg hadde ikke lagret det ;( Dette var det beste jeg fant..

Se traileren her.

The hills have eyes

Alexandre Aja (mannen bak Haute Tension) lager nyinnspilling av Wes Cravens smått klassiske film fra 1977.

Se traileren her.

Og hvis noen trodde at Alexandre Aja skulle bli bløt i sitt første møte med amerikansk filmindustri og sensurregelverk så kan dere ta en titt på dette klippet. Absolutt ikke for svake sjeler.

Broken

Adam Mason og Simon Boyes har brukt 18 måneder og minimalt med penger på å lage sin film. Det ser ikke ut til å eksistere en offentlig poster enda og det er fortsatt usikkert om denne filmen får kino-release eller havner direkte på DVD.

Traileren er ihvertfall usedvanlig guffen.

Den offisielle siten er her.

Evil Aliens

Jake Wests andre spillefilm ser ut til å være årets Bad Taste.

Se traileren her

But with the second shot she died

2006-02-14T13:09:00.000+01:00

Johnny Cash er død. Men ingen eide, EIDE, countrymusikken som den mannen:

(Jeg ble lei av at denne videosnutten her autostartet hele tiden så videoen er tatt vekk. Du kan se den her.)

First time I shot her I shot her in the side
Hard to watch her suffer
But with the second shot she died
Delia's gone, one more round Delia's gone

But jailer, oh, jailer Jailer,
I can't sleep 'Cause all around my bedside
I hear the patter of Delia's feet
Delia's gone, one more round Delia's gone

Splitte mine bramseil!

2006-02-14T12:45:00.000+01:00

En av mine lokalaviser trykker i dag en pressebyrånotis om at høstens moter skal være mørke, keltiske og fluffy.

Hva i helvete betyr det? Og hva er en fluffy Kelt? Og hva hadde den store keltiske krigerkvinnen Sgathaich ment om dette?

Visual Kei

2006-02-14T11:22:00.000+01:00

Det er navnet på en retning innen J-Rock som oppsto i løpet av nittitallet. "Visual Kei" betyr "Visuell type" og er karakterisert av at band benytter glorete kostymer og visuell bildebruk for å oppnå oppmerksomhet. Innen Japan er fanbasen hovedsakelig tenåringsjenter og sjangeren markedsføres ganske tungt mot disse ved hjelp av samlekort, klistremerker, glossy fotobøker og postkort.

Visual Kei band bruker prangende makeup og har hårfasonger som minner om tungrock på 80-tallet. De fleste bandmedlememre inne denne sjangeren er menn de kostymer og sminke aksentuerer det feminine og androgyne. (Tenk Poison gange 2)

I det siste har noen av bandene latt seg inspirere av rollespill og anime og dermed dratt det ekstreme visuelle uttrykket et hakk videre.

Disse kostymene har såpass sterk attraksjon for fansen at de vil cosplay under konsertene eller på animekongresser.

Visual Kei band er definert utifra stil og ikke av musikktypen. De spiller som oftest J-rock ( slik som Luna sea og Dir en grey) eller lettere rock/pop (slik som L'Arc~en~Ciel, Glay eller Gackt.)

Felles for alle disse bandene er at de spiller en eller annen form for rock.

Vestlige musikkjournalister har ofte blandet Visual Kei med goth - hovedsakelig fordi de av og til deler mye av det samme visuelle uttrykket. Japanske gothere har lite eller ingeting til overs for Visual Kei og det ser ut til å være lite kulturell krysspollinering hvis vi ser bort fra Gothic Lolita.

Innenfor Visual Kei sjangeren finner vi subgenrene Gothic Lolita, EroGuro og Angura Kei som hver for seg har en distinkt visuell stil.

Oops..

2006-02-12T23:27:00.000+01:00

Da jeg trykket på Next Blog knappen i bloggen min havnet jeg her. Linken bør ikke følges hvis du er på jobb eller rundt små barn. ;)

The secret of life, of art, and of power are viscosity.

2006-02-12T03:30:00.000+01:00

Salvador Dalis spådommer for 2001
Hentet fra Amazing Stories

:

Ja jeg tok testen..

2006-02-12T03:17:00.000+01:00

take the WHAT BAD BOOK ARE YOU test.

Lucifer Sensommer - gult og sort

2006-02-11T20:58:00.000+01:00

Jeg ble sittende å tenke på noen av de dårligste norske filmene jeg har sett. (Noen vil vel kanskje si at det ikke er den mest fornuftige måten å tilbringe en lørdag på.)

Jeg tenkte på Selkvinnen, Høvdingen, Hvem har bestemt, Der gudene er døde og flere andre. Da slo det meg at Roar Skolmens Lucifer Sensommer - gult og sort sannsyligvis er det nærmeste vi har til en årntli kalkun her i landet. Glem Dis, glem Turnaround.

Jeg har brukt litt tid på å huske plottet men for mitt gode liv så klarer jeg ikke det. For en gangs skyld kan ikke Google hjelpe meg heller.

Det jeg husker er at jeg oppfattet denne filmen som Tarkovskij på antideppresiva. Det var flotte landskapsbilder og mye umotivert nakenhet. Det var også en homofil voldtekt inni der et sted.

Jeg husker at mye ble gjort ut av at Roar Skolmen hadde funnet hovedrolleinnehaversken i en frisørsalong og det ser ut som hun har fortsatt med å klippe hår etter denne ene filmen. Litt synd - fordi hvis husken bærer så kledde hun godt å være naken.

Filmen er ikke teknisk inkompetent slik som "Dis" og "Selkvinnen." Filmen benytter ypperlige teknikere i alle ledd. Den blir bare så utrolig filmskoleaktig. Den har mer pretensjon enn substans.

Her er Bergen filmklubbs omtale:

Sensommer langs Sørlandskysten. En svenske stiger i land fra en liten båt, og møter en norsk sensommerjomfru, fager, pur ung og lokkende. Vår svenske venn blir drevet fra konseptene av hennes erotiske spill. Et samlet kritikerkorps var ganske nådeløse: "... når Skolmen skal skape levende personer blir det bare forferdelig ... personinstruksjonen er ubehjelpelig, for å si det pent, og når dialogen i tillegg tangerer lattervekkende parodi blir resultatet skrint." (Arbeiderbladet)

Lucifer, sensommer/gult og sort er en film som går Aune Sands Dis en høy gang – bare med mer naken kropp.

Jeg husker også at denne filmen gikk omtrent en uke på Oslo kinoene.

Det er nå 16 år siden Roar Skolmen har lagd film. Noen må slippe ham til igjen - selv i dette nymotens miljøet av å lage film som publikum gjerne vil se.

Arrividerci Amore, Ciao

2006-02-11T18:00:00.000+01:00

En ny kinofilm av Michele Soavi er alltid litt av en begivenhet. Siden 1994 og "Dellamorte Dellamore" har han nesten eksklusivt jobbet med TV. Det eneste som har vært å se på kino har vært at han var "second unit director" for Terry Gilliam i "Brødrene Grimm."

Men nå altså: Arrividerci Amore, Ciao.

Filmen handler om Giorgio, en venstreorienter idealist/terrorist som vender tilbake til Italia etter mange år på rømmen in sentral-amerika. Han har bare et mål: Han vil etablere et komfortabelt, borgerlig liv. Et normalt liv. All hans idealisme er borte etter skrekkfylte år i eksil. Giorgios obsessive søken etter dette livet er grenseløs og hans metoder er nådeløse. Han presser tidligere kamerater slik at han selv får en kortere fengselstraff, men da han kommer ut igjen synker han dypere og dypere ned i vold og kriminalitet - til synes uten mulighet for å unnslippe.

Svindel, hallikvirksomhet, langing - alt dette er enkle, svarte penger. En stor jobb gir tilslutt Giorgio nok penger til å gi seg men fortiden innhenter ham igjen.

Arrividerci Amore, Ciao er basert en bestselgende roman og tegneserie av Massimo Carlotto og forventes på kino i Italia den 24 februar.

Jeg gleder meg.

Defamer

2006-02-10T01:34:00.000+01:00

Defamer er, i min øyne, verdens beste sladderspalte. Ondsinnet og velskrevet. Her herjes det med Hollywoods hemligheter på en slik måte at intet øye kan sies å være tørt.

Her er et eksempel:

The Grammys were, well, the Grammys. Allowing yourself to become frustrated by the absurdity of the event is like bringing your toddler to the doctor every time he fills his diaper, demanding to know why he’s broken. And so once you make the unfortunate choice to tune in, there’s nothing to do but sink a little deeper into the couch each time brain-damaged Grammy producers facilitate the unholy onstage pairing of Madonna and Gorillaz, Mary J. Blige and U2, and Sir Paul McCartney, The Only Living Beatle, Even Though Ringo Continues To Draw Breath Somewhere, We Think and Linkin. Fucking. Park., suspecting that the music in an eternally stopped elevator in Hell is less insanity-provoking.

The only thing nearly worth discussing was Sly Stone stealing Grace Jones’ circa 1986 look (or as Johnny Hong Kong pointed out to us, proving to the world that someone fed him after midnight), abandoning the secret Funk Cave where he’s been hiding for the last 20 or so years, and showing up to pound out a few verses of “I Want to Take You Higher” before disappearing again, perhaps to eat the liver of Maroon 5’s Adam Levine for daring to cover one of his songs at the show. Which, we assume, will make for a good story the next time Levine is trying to lay a waitress at the Chateau Marmont (as in: “Dude—The guy from Sylvester and the Family Stallones totally tried to kill me at the Grammys!”).

Jeg har fått kjeft..

2006-02-08T12:00:00.000+01:00

fordi denne bloggen har for lite glam :

Nerdegenerasjonens fader vår

2006-02-08T00:42:00.000+01:00

Fra bash.org selvfølgelig:

Our Father, who 0wnz heaven, j00 r0ck!
May all 0ur base someday be belong to you!
May j00 0wn earth just like j00 0wn heaven.
Give us this day our warez, mp3z, and pr0n through a phat pipe.
And cut us some slack when we act like n00b lamerz, just as we teach n00bz when they act lame on us.
Please don't give us root access on some poor d00d'z box when we're too pissed off to think about what's right and wrong, and if you could keep the fbi off our backs, we'd appreciate it.
For j00 0wn r00t on all our b0x3s 4ever and ever, 4m3n.

Fearless

2006-02-07T00:26:00.000+01:00

Fearless er den nye filmen til Jet li. Det er historien om den kinesiske folkehelten Huo Yuanjia (1869-1910). Han oppfattes av kineserne som en mann som gjenopprettet Kinas ære da han tidlig på nittenhundretallet vant kamper mot vestlige boksere og ikke minst en Japansk samurai. Dette ble ansett for å være svært viktig i en tid da utlendingene hadde stor innflytelse over Kina.

Jet Li er for de fleste fans av kampsportfilmer er den ekte arvtageren til Bruce Lee. Jet Lis spesialfelt er Wushu en kampsporttype som oppsto i Kina etter 1949. Wushu er en moderne rekonstruksjon av eldgamle kinesiske kampsporter.
Jet Li vant flere gullmedaljer i denne formen på syttitallet. Interessant nok var det uten sparringpartnere han spesialiserte seg og han har aldri vist interesse for kampsporter hvor man kjemper mot hverandre. Jet Li er en rettroende buddhist og har gjentatte ganger uttalt at han aldri ville benytte seg av vold for å løse en konflikt.

Fearless er ment å være hans farvel med kamportfilmen. Jet Li gjorde en svært hederlig innsats i en dramatisk rolle i den Luc Besson produserte Danny The Dog.

Kanskje får vi se ham i dramatiske roller fremover. Mannen er tross alt bare 43 år gammel.

Fearless er regissert av Ronny Yu. Den mannen har de siste årene jobbet i USA og gitt oss slike filmer som The 51st state og nittitallets klarte beste guilty pleasure Bride of Chucky.

Ronny Yu bestemte seg for å la den taiwanesiske rapstjernen Jay Chou lage tittelmelodien til filmen. Dette er kanskje ikke så rart siden Chou har herjet hitlistene i Asia i flere år. Han er kjent for sin blanding av kinesiske og vestlige musikalske elementer.

Man skulle tro at rap kanskje ikke hadde en sterkeste gjennomslagskraften i nettopp Kina men importen av sør-koreansk rap gjorde at hip-hop slo ned som en bombe i Kina på 2000-tallet. Det kinesiske navnet på rap (shuochang) betyr fortelling og er det samme navnet som benyttes for den tradisjonelle kinesiske narrative sangen.

Jay Chou lagde sitt første album i 2000 og til alles overraskelse ble dette storselger. Chou fulgte opp med med hit etter hit.
Hans nyeste album (November's Chopin) kom i november i 2005.

Se musikkvideoen her under. Selv for meg, som har mye av samme forholdet til Kinesisk som til annengrads-ligninger, så er dette blitt riktig flott.

Hvorfor menn ikke bør ha webcam

2006-02-02T17:01:00.000+01:00

Night on fire - Hinoi Team & KoRikki

2006-02-02T16:14:00.000+01:00

Jeg er veldig svak for japansk tyggegummi-pop. Veldig svak. Så svak at jeg liker det japanerne kaller "eurobeat" mens vi gjerne kaller det "dance."

Jeg tenkte at det skulle handle litt om Hinoi Team i dag fordi jeg nettopp fikk tilsendt en promo-DVD med nettopp Night on fire.

Hinoi Team er bygd opp rundt Asuka Hinoi og er vel forholdsvis erketypisk for hva plateselskapet Avex driver med. Tungt markedsførte pikegrupper med sløvsinnede schlägers og noen få ytterst begrensede dansetrinn i musikkvideoene. Dette selger som geitesmør i Mongolia.

Hinoi Team har så langt bare gitt ut tre singler: Ike ike, King Kong og nå til sist Night on fire.

De har med seg fribryteren KoRikki (eller Korickey - jeg har sett det stavet på begge måtene) , uvisst av hvilken grunn. Jeg klarer faktisk ikke å spore opp særlig mye informasjon om mannen - så jeg stoler på den engelske fansidens påstand om at mannen gjør flere av sine signaturbevegelser i denne musikkvideoen du finner under.

Jeg skal ikke si så mye mer - jeg bare overlater dette flashbacket til tidlig nittitall til deg og din nattesøvn.

En slem pike fra 1899

2006-02-01T19:59:00.000+01:00

At vi menn har en svakhet for slemme piker er vel en veldig dårlig skjult sannhet. At kvinner har visst dette siden tidenes morgen er også sant.
Nedenunder finner du en sang om en slem pike hentet ifra operetten "A Greek Slave". Denne musikalske komedien - som var ørlite på kanten i sin tid - ble fremført 349 gangen fra 8 juni 1898 til 2 juni 1899 på Daly's Theatre, London.

Marie Tempest som Maia i "A Greek Slave"

She's a naughty girl!
We know it well
And mean to tell!
She's a bad one
If we ever had one:
Oh, she's a very very naughty little girl!

Hør sangen her. (innspilt 18 januar 1899 - og dermed 107 år gammel)

Siden sangen er innspilt på voksrull og dermed ganske langt fra det vi i dag ville kunne kalle high-fidelity så finner du tekstarket her.

Dette er noe som får meg til å føle meg gammel..

2006-02-01T03:36:00.000+01:00

Johnny Rotten er 50 i dag.

Janet Greene

2006-01-30T11:49:00.000+01:00

Janet Greene var et forsøk fra høyresiden i USA på å imøtekomme slike venstreorienterte sangere som Joan Baez og Pete Seeger. Hun ble gjerne kalt "The Anti-Baez" og produserte slike herlige slagere som "Commie Lies":

When I was young - it seemed to me
The whole wide world would soon be free
but communism is on the rise
and Satan has a new disguise.
Be careful of the commie lies
swallow them and freedom dies.
The USA must realize
that she's the biggest prize.

MP3 her:

Mer om Janet Greene her:

Tom Yum Goong

2006-01-11T02:06:00.000+01:00

Det er bare å si det rett ut. Krype til korset lissom. Jeg har klart å bli fan av Thailandsk action film.
Det er to menn som står bak den bedriften. Tony Jaa og Prachya Pinkaew

Prachya Pinkaew er regissøren og Tony Jaa kampsportstjernen. Disse to karene har bare lagd to filmer sammen (den tredje er på vei.) Det er Ong Bak og Tom yum Goong

Prachya Pinkaew er egentlig utdannet arkitekt og startet karrieren tidlig på nittitallet som scenograf. Han steget opp til langfilms regi via musikkvideoer og gjorde et dundrende internasjonalt gjennombrudd med Ong bak. Grunnen til suksessen var at filmen (på tross av åpenbare mangler i skuespill, klipp og musikk) var den mest nyskapende actionfilmen på ti år omtrent. Her fantes det ikke CGI eller wire-fu eller stuntmenn. Dette var hardcore action med skuespillerne som ultraakrobatiske fall guys. Ong Bak så ut til å inneholde de mest smertefulle fallene prentet på film - i hvertfall til jeg nettopp så Tom Yum Goong.

Dette er det mest sanseløst utrolige jeg har sett. Filmen har minimalt med plot. Noe med å redde noen elefanter. Musikken er tvilsom og budsjettet er smått. Men kampkoreografien og actionregien er aldeles konge. Det er en fire minutter lang steadycam sekvens i denne filmen for hovedpersonen slåss seg tvers i gjennom flere etasjer av en restaurant som er noe av et høydepunkt.

For en smakebit på hva dette er - så se denne traileren.

Transformers

2006-01-11T00:55:00.000+01:00

Jeg var vel aldri den helt store fanen av denne tegnefilm serien fra 80-tallet. Jeg har vel en følelse av at jeg var noe for gammel.

Jeg aner ikke mer om denne serien enn at den inneholdt roboter som kunne endre fasong fra noe helt vanlig - slik som en bil - til en kampbot.

Nå hevdes det at Dreamworks skal gjøre en liveaction spillefilm av Transformers og det lekket nylig ut noe som ser ut til å være en effekt-test fra Industrial Light & Magic. Den finner du her.

Mer Jul: Twin Peaks

2005-12-20T20:09:00.000+01:00

Nå kan du høre - antagelig for første og siste gang - deler av skuespillerne i Twin Peaks framføre The Twelve days of Christmas som sine rollefigurer. Meget, meget merkelig.

Les teksten og hør melodien her:

Paul Simon og Steve Martin synger Silver Bells

2005-12-20T19:55:00.000+01:00

Dette ble spilt inn for Saturday Night Live en gang på slutten av 70-tallet. Det ble aldri sendt. Men det overlevde som bootleg og du kan høre den her.

Siden lydkvaliteten bærer preg av at den har blitt kopiert noen hundre ganger legger jeg ved teksten:

Paul Simon (singing):
City sidewalks, busy sidewalks.
Dressed in holiday style
In the air
There's a feeling of Christmas
Children laughing
People passing
Meeting smile after smile
and on ev'ry street corner you'll hear

Paul Simon & Steve Martin:
Silver bells, silver bells
It's Christmas time in the city
Ting-a-ling, hear them ring
Soon it will be Christmas day

(As Paul Simon sings/hums "Silver Bells" in the background)

Steve Martin:
Last night, my child looked up at me and said, "Uncle Steve?" He didn't know I was his father. I didn't know for sure either. I just assumed I was. I had his mother so many times. And in so many different ways. The odds were with me. Anyway...he looked up at me and said "What does Christmas mean to you?" And I said: Liniel--Christmas is a time for giving. A time for receiving. A time for eggnog and rum. A time for cutting down trees and hanging plastic doodads on them and watching them die slowly in your living room. Or catch fire and burn down your house with all your possessions. It's a time for buying things that haven't sold all year long, wrapping them up in shiny paper and giving them to your friends, return them and find out you got it on sale. And they can only exchange them for things of equal value like charcoal briquettes or matchbooks with other people's names on them. A time for giving your wife that special coat she always wanted. Those seals didn't need their fur anyway. What do they want with it? They're dead already. It's a time for eggnog and brandy and driving home on icy streets, "accidentally nudging" the car next to you off the bridge. Into the frozen river, and watching the car sink, seeing the bubbles float up under the water. It's the time to sip an eggnog martini and think about the poor. And talk about feeding the naked and clothing the hungry. A time to get Christmas cards from all your friends at Consolidated and Allied and Acme. A time for watching all those happy kids sitting on Santa's lap in Toyland. Thinking to yourself: hmmmmm....maybe I'll be a Santa next year. Twelve years old is not so far from eighteen. Maybe I should be laying a little groundwork for the future. It's a time for parties at the office with eggnog and vodka. Telling your boss what you really think of him--while he gets a perfect Xerox of your wife's rear end. A time for sitting by the hearth and sipping eggnog and tequila with your feet up on a burning log, realizing that Uncle Walt has been in your garage for forty-five minutes with the car running. You say to yourself, "damn, Uncle Walt...you were supposed to bring me back more eggnog. And that, Liniel, is what Christmas means to me.

Paul Simon/Steve Martin (singing):
Soon it will be Christmas day

Copy,Right ?

2005-12-20T19:28:00.000+01:00

Liza på Copy,Right? har de siste dagene postet en rekke obskure cover-versjoner av julesanger. Hva med Jingle Bells fra et japansk BossaNova album? Eller de tyske tenåringssensasjonene Banaroo som har har laget ny tekst til Jingle Bells og kaller den Bling Bling There.

Ta en titt og en lytt. Mp3'ene ligger bare oppe en ukes tid eller så.

Da Vinci Koden

2005-12-19T01:12:00.000+01:00

Making Light har en interessant (og gøyal) posting om Dan Browns udødelige..øh..mesterverk. Flere morsomheter dukker opp i kommentarerene. Her er noen smakebiter:

I know some actual scholars of the early Christian community are... displeased with the Da Vinci code. I don't have the expertise to evaluate their complaints myself. I do know a little bit about cryptography, though, so to try to get a general gauge on things, I picked a copy of another book of his, "Digital Fortress", out of a bin. The general background to this one concerns cryptography. I flipped it open to a randomly selected page, and found the Nazi Enigma cipher machine described as a "12 ton monster".

It's not hard to find pictures of an Enigma machine. Not hard at all. It's a little harder to get access to the actual device, but I have seen them up close. You can pick them up and carry them. And depending on the model, you may not need both hands.

When I was seven years old, in second grade, I wrote a mystery story that was a pastiche of Nancy Drew, the Hardy Boys, and Godzilla (I was an eclectic child). My attempts at coded messages sounded a LOT like Dan Brown's.

...In fact, now that I think of it, the Da Vinci Code, in tone and style, distinctly resembles my second-grade story.

My favorite, however, is in Angels and Demons, where the protagonist mutters to himself "So...CERN has a particle accelerator."

I shouted at the page "CERN is a particle accelerator! You can't miss the thing, it's only several kilometers across!"

Sånn da julen nærmer seg

2005-12-19T00:13:00.000+01:00

Da kan det jo være på sin plass å peke til en blogg som publiserer glemte svenske juleschlagere.

http://juligen.blogspot.com/

Oppdatering: Jeg glemte å nevne at bloggen ovenfor vedlikeholdes av Anna-Lena Lodenius som er en profilert svensk journalist med gravende journalistikk som kjenntegn

Robert E. Howards siste ord

2005-12-18T23:25:00.000+01:00

Robert E Howard er kanskje best kjent som forfatteren bak Conan, men han skapte også minneverdige karakterer som 'Bran Mak Morn' og 'Solomon Kane' og 'Kull.'

REH (som han er kjent som blant fans) var svært knyttet til sin mor - og når hun døde i 1936 så vandret han inn på sitt rom og satte seg foran Underwood skrivemaskinen han hadde skrevet alle sine fortellinger på.

Han skrev følgende lille dikt:

“All fled, all done
So lift me on the pyre.
The feast is over
And the lamps expire.”

Så gikk han ut og satte seg i sin Chevrolet. Sekunder senere hørtes et skudd.
Robert E. Howard var død. Han ble tretti år gammel.

Hvor lang tid etter brylluppet går før japanske koner slipper en fjert?

2005-12-16T09:39:00.000+01:00

Og ja dette er bunnløst seriøs forskning:

Tokyo Times kommenterer: Som diagrammet over viser så ser det som japanske kvinner fiser for morro skyld - nesten halvparten prutter seg igjennom første året av ekteskap.

Mona Lisa 83 % glad

2005-12-16T09:26:00.000+01:00

Nettavisen melder:

"Mona Lisa var 83 prosent glad, følte ni prosent avsky, var seks prosent redd og to prosent sint da hun ble malt av Leonardo da Vinci."

Alltid godt å få ting slått fast.

10 ting om meg og bøker

2005-12-15T03:06:00.000+01:00

Jeg husker ikke den første boken jeg leste. Jeg vet det må ha vært ganske tidlig men jeg har ikke noe minne om hva det var. Jeg har et taktilt minne av en bok med ruglete kanter.

Den første boken jeg husker er faktisk "Historien om Thomas Alva Edison."

Jeg har lest mye mer western-litteratur enn jeg egentlig liker å tenke på. Morgan Kane er fortsatt en sentral figur i mitt fantasi-univers

Jeg tømte hylla med Science Fiction på skolebiblioteket i løpet av få dager.

Jeg leser gjerne to og tre og fire bøker samtidig. Det gir en slags littærer remiks følelse.

Jeg liker biografier om mennesker jeg aldrig har hørt om. Favoritten så langt er "Den bedende fjelllbonde."

Omslagsillustrasjonen er viktig. Det er det første blikket inn i en bok.

Den sterkeste følelsen jeg har av bøker er når boken tar tak i skjortekragen min og rister meg i 300 sider.

Pussig nok er det sjelden at romaner gjør nettopp det. Jeg har, de senere årene, hatt sterkere opplevelser med noveller.

Jeg eier bøker jeg aldri kommer til å lese. Noen av dem ligger ved sengen min. Noen har gjort det i årevis.

Ricky Gervais Podcast

2005-12-15T00:44:00.000+01:00

For alle som har stor morro av The Office eller Extras. så har nå Ricky Gervais en svært morsom podcast oppe på Guardian Unlimited..

I episode 2 finner du ganske mye om Cambodian Midget Fighting League

Cthulhu dildo varmer..

2005-12-14T02:58:00.000+01:00

Fra denne ebay-auksjonen her

Siden den linken der bare funker i et par dager tar jeg noen høydepunkter fra annonsen:

Yes, from the deranged mind (I prefer the term "Mad Genius") that brought you the Flying Spaghetti Monster Dildo Cozy, comes a new evil. A new evil who will keep your tentacle warm while he waits for the stars to align.

100% acrylic, the Great Old One is suitable for those with wool allergies, and is technically washable, if relatively fragile. Putting him in a pillowcase, although it's an insult to the Elder Gods, might be appropriate.

This is a one-of-a-kind art piece, so I will not be making more. Get it now, or you'll have to wait until he comes to eat and enslave us for a second chance.

IA! IA! CTHULHU FTHAGN!!

Et sikkert endetidstegn..

2005-12-14T01:47:00.000+01:00

Er at Boy George og Anna Nicole Smith skal delta i Celebrity Big Brother i England. Jeg er IKKE fan av BB men akkurat dette kunne jeg tenke meg å se.

The Sun har mer...

Alternativ country

2005-12-14T00:16:00.000+01:00

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om The Meat Purveyors Jeg snublet over disse folka da jeg fant deres medley av Madonna låter. "The Madonna Trilogy" (som inneholder: Like a virgin, Lucky star og Burning up), på samleplata "Making singles, drinking doubles."

Bandet beskriver seg selv slik på plateselskapets hjemmeside:

Whiskey-fueled and case-hardened deep in the heart of Texas, TMP boast a personal history that would shame Fleetwood Mac, and wood shedding that sends so-called roots revivalists, snooty bluegrass purists, and alt-country poseurs into paroxysms of self-doubt and years of expensive therapy.

De har også en hang til gode platetitler og covere:

Pain by numbers (2004)

All relationships are doomed to fail (2002)

More songs about building and cows (1999)

Sweet in the pants (1998)

Dette er IKKE tradisjonell bluegrass. De hevder selv at de er bluegrassens redningsmenn. Alt tyder,så langt, på at de har lykkes.

Hør The Madonna Trilogy her

Yo-Yo Ma. Nå også som japaner..

2005-12-12T23:12:00.000+01:00

Notis i dagens Aftenposten:

"Har du et spesielt forhold til atomvåpen, du som kommer fra et land som er
blitt bombet, spurte Dagbladets utsendte artisten Yo-Yo Ma. Den
verdensberømte cellisten måtte noe betuttet informere om at han var
amerikansk statsborger, født i Paris - av kinesiske foreldre."

Videowatch blog

2005-12-12T22:23:00.000+01:00

Tim Lucas fra Video Watchdog har startet en egen blog. Video Watchdog er bladet for obsessive samlere av obskur fantastikk på video eller DVD. Her kan du få hvite vilken versjon av Hitchcocks The Lodger som er lengst (på sekundet) og hvilke av de utallige utgivelsene av 50,000 B.C. (BEFORE CLOTHING) kan regnes som den defintive? Alt dette besvares med pinlig nøyaktighet.

Tim har nå startet en egen blog som ikke er riktig så detaljfiksert som magasinet. Velskrevet om obskur film og moderne TV.

Det er også rett før han slipper sin store biografi om Mario Bava. Jeg klarer ikke å finne ut hvor stor den blir men prisen er ihvertfall 160$ til Europa.

Noe i friskeste laget.

Bloggen er vel verdt en titt.

Noen sitater fra Pterry

2005-12-12T19:56:00.000+01:00

Terry Pratchett er en morsom mann. Ingen tvil om det. Faktisk såpass at fans har laget en schvær fil med sitater fra bøkene hans. Den finner du her.

Noen eksempler fra hans siste bøker:

"When Mister Safety Catch Is Not On, Mister Crossbow Is Not Your Friend."
-- Trollet Detritus lærer om våpensikkerhet (Terry Pratchett, Night Watch)

In Ghat they believe in vampire watermelons, although folklore is silent about what they believe about vampire watermelons. Possibly they suck back.
-- (Terry Pratchett, Carpe Jugulum)

One or two of the old barrows had been exposed over the years, their huge stones attracting their own folklore. If you left your unshod horse at one of them overnight and placed sixpence on the stone, in the morning the sixpence would be gone and you'd never see your horse again, either...
-- (Terry Pratchett, Carpe Jugulum)

Nytt utseende

2005-12-12T02:50:00.000+01:00

Jeg har aldri vært særlig fornøyd med Bloggers originalmal for denne bloggen. Jeg syntes det ble mye whitespace og liten fleksibilitet. Etter mye prokrastinering og veiving med armene fant jeg endelig en mal jeg syntes var fin. (Jeg fant den her.)

Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva du synes!

Søkemotor treff

2005-12-11T01:30:00.000+01:00

Det finnes sikkert en grunn til at mennesker som søker på " ole granny fucking" og "nerd porn" får treff på denne bloggen men jeg er redd for at de blir skuffet....

Wing synger AC/DC

2005-12-11T00:59:00.000+01:00

Hvis du synger med når Olga Marie tar en trall så har du godt nytt i vente. Hils på Wing

Wing er en vært middelaldrende kinesisk kvinne som nå bor i New Zealand. Hun har sakte bygd seg til en av stjerneskuddene i incredibly strange music bransjen. Hun har til og med deltatt i South Park.

Hun begynte med showtunes a la Streisand og Celine men har etterhvert beveget seg mer over mot rock og pop. Hun har faktisk gitt hele album med Beatles og ABBA covere.

Hele tiden har en tynn pipestemme og høyhastighetsgjennomsynging vært varemerker. Engelsk som andre (eller tredjespråk) bidrar også med sitt.

Nå har hun gitt seg i kast med kenguruskjenderne i AC/DC og det er ingenting, jeg gjentar ingenting som kan forberede deg på å høre AC/DC suggestive grovheter fremført av bestemoderlige Wing, akkompaniert av en herremann på Casio som tar så lange soloer at ved tre og halvt minutts merket er Wing redusert til å synge "yeah" omtrent femti ganger.

WING: Back in black