Classics of western literature av Berkeley Breathed

Now wait for last year av Philip K. Dick

Individual science fiction stories may seem as trivial as ever to the blinder critics and philosophers of today - but the core of science fiction, its essence has become crucial to our salvation if we are to be saved at all.
Isaac Asimov

'Wonderful ... a heady mix of Flann O'brien, Douglas Adams, Tom Sharpe and Ken Campbell, but with an inbuilt irreverence and indelicacy that is unique - and makes it the long-awaited, heavy smoker's answer to The Lord of the Rings'
Time Out om Robert Rankin

The future is here. It's just not widely distributed yet.
William Gibson

The three-legged stool of understanding is held up by history, languages, and mathematics. Equipped with these three you can learn anything you want to learn. But if you lack any one of them you are just another ignorant peasant with dung on your boots.
Robert Heinlein

'An urban myth. Like the dyslexic devil worshipper who sold his soul to Santa.' - Robert Rankin (Raiders of the Lost Car Park))

Mitt foto
Navn:
Sted: Kjellmyra, Hedmark, Norway

Powered by Blogger


eXTReMe Tracker


HP Lovecraft
Try Opera!
Library Thing

lørdag, mars 11, 2006

Kathe Koja


Tidlig på nittitallet snublet jeg over en anmeldelse i Locus.
Den så slik ut:
Down-and-out Nicholas and his friend Nakota one day discover a black hole in the floor of an abandoned storage room in his apartment building, which they quickly christen the "Funhole." The two set out to see what happens when they drop various items into the hole, whetting its appetite with insects, a mouse and a human hand, which all come back violently rearranged. Next, they lower a camcorder into the hole to record the action within. The videotape they retrieve is spellbinding, but there's a catch: what Nicholas sees is different from everyone else's vision. To Nakota the hole means change, because whatever is dropped into the Funhole emerges transformed-- if it ever emerges. Mesmerized by the Funhole, she claims that Nicholas is the only one who can make things happen around it. For Nicholas himself, the hole is a phenomenon that forces him to face his miserable, aimless life. Koja has created credible characters who are desperate for both entertainment and salvation. Inaugurating Dell's new Abyss Books series, this powerful first novel is as thought-provoking as it is horrifying.

Det var omtalen av Kathe Kojas første roman "The Cipher." Jeg visste at denne boken måtte jeg bare lese. Etter litt leting, for Dells Abyss serie var ikke særlig tilgjengelig i Norge på tidspunktet og dette var før internett fikk jeg tilslutt boken dumpende ned i postkassen. Det var en av de mest intense leseopplevelser jeg har hatt. Jeg kan bare sammenligne det med første gang jeg leste Tolkien eller Clive Barker eller Lovecraft. Prosaen var syresvidd og hallusinogen - det var som om Clive Barker og William S. Burroughs hadde fått låne medisinskapet til Hunter S Thompson en helg og bestemt seg for å skrive en roman.
Dette er et verk hvor du ikke vet hvor mye som er virkelig og hvor mye som er drøm, hallusinasjon og bare ren faenskap.

Jeg var hekta på Kathe Koja.

Jeg anbefalte bøkene til alle som sto stille foran meg lenge nok og fikk besynderlige tilbakemeldinger. Noen elsket dem fordi de har aldeles minimalt med plot men er tunge på form og prosess. Koja var ikke interessert i blockbuster triks men i hva som skjer med kunstnere i ekstreme psykologiske situasjoner. Andre hatet dem av samme grunn. Åpnet du en bok av Koja og forventet en tradisjonell skrekkis av Koontz eller King ville du bli skuffet.

I løpet av 5 år skrev hun fem bøker. Alle handlet om kunstnere og deres arbeid;

The Cipher (1991)Om en poet
Bad Brains (1992)Om en maler
Skin (1993)Om en skulptør som blir performance kunstner
Strange Angels (1994)Om en fotograf
Kink (1996)Om Avantgarde kunstnere


Den siste boken Kink ble utgitt på et forlag som stort sett utgir skolebøker og obskure litterære romaner. Dells Abyss serie hadde gått samme veien som de fleste prestisjeserier innenfor genrelitteraturen. Leserne ville ha kjappe, greie og lettleste bøker og Dells Abyss serie og Kathe Koja var så absolutt ikke utstyrt til å levere det.

Så ble det stille. Jeg hadde ikke hørt noe om Koja på flere år og jeg trodde hun hadde gitt seg - helt til jeg snublet over hennes nye karriere. Hun hadde begynt å skrive ungdomsromaner. Omtrent det siste jeg kunne tenke meg at hun drev med.

Hun har så langt skrevet fire stykker og alle er prisbelønte bøker. Hun har nok ikke helt lagt fra seg inspirasjonen fra Camus og Kafka for her er omtalen av Going Under:
In Going Under, Kathe's new novel, we meet Ivan and Hilly. Brother and sister, "pilot to co-pilot," best friends in all their childhood adventures. But they're growing up now, finding that the world is a lot bigger -- and much darker -- than either of them had dreamed. When does selfishness cross the line into manipulation . . . or evil? And how far down can you go before there's no coming back?

Ikke akkurat Anne-Cath for å si det sånn.

Det som er bemerkelsesverdig er at på Kojas hjemmeside så står ikke hennes første bøker nevnt med et ord. Eneste referansen er i biografien hvor hun omtaler sin første ungdomsbok slik: Writing Straydog, my first book for young people..

Merkelig.

Jeg skal kjøpe inn å lese ungdomsbøkene hennes og jeg skal fortsette å lese de de fem første romanene igjen og igjen. Jeg er ikke sikker på at jeg noensinne kommer til å få oppleve et slikt litterært nyreslag som The Cipher var igjen.

Lenker til denne posten:

<\$BlogItemBacklinkCreate\$>

post a comment