Classics of western literature av Berkeley Breathed

Now wait for last year av Philip K. Dick

Individual science fiction stories may seem as trivial as ever to the blinder critics and philosophers of today - but the core of science fiction, its essence has become crucial to our salvation if we are to be saved at all.
Isaac Asimov

'Wonderful ... a heady mix of Flann O'brien, Douglas Adams, Tom Sharpe and Ken Campbell, but with an inbuilt irreverence and indelicacy that is unique - and makes it the long-awaited, heavy smoker's answer to The Lord of the Rings'
Time Out om Robert Rankin

The future is here. It's just not widely distributed yet.
William Gibson

The three-legged stool of understanding is held up by history, languages, and mathematics. Equipped with these three you can learn anything you want to learn. But if you lack any one of them you are just another ignorant peasant with dung on your boots.
Robert Heinlein

'An urban myth. Like the dyslexic devil worshipper who sold his soul to Santa.' - Robert Rankin (Raiders of the Lost Car Park))

Mitt foto
Navn:
Sted: Kjellmyra, Hedmark, Norway

Powered by Blogger


eXTReMe Tracker


HP Lovecraft
Try Opera!
Library Thing

torsdag, mars 30, 2006

Aibon-gate (Oppdatert)

Skandaler i popen er intet nytt. Helt siden Jerry Lee Lewis giftet seg med sin 13 år gamle kusine har vel den vestlige popbransjen delvis levd av kontroverser og skandaler. Nivået på skandalene har nådd slike høyder at triste blackmetal folk måtte brenne stavkirker for å skille seg ut.

Slik ikke i Japan.

Dette er historien om hvordan en ung popartist blir plukket vekk fra hyllene.

Ai Kago var bare tolv år da hun ble plukket ut i en audition for å delta i Morning Musumei 2000. Hun gjorde seg straks bemerket som en ung pike med talent for festlige fjes og ganske infame imitasjoner. Et særlig yndet offer var Gackt. Tenk dere en japansk versjon av Bono bare med noe høyere tanker om seg selv - i tillegg pleide han på denne tiden å hevde at han var en 461 år gammel vampyr. Noe ikke Bono har gjort - trist nok.. Et TV-program sendte Ai Kago og Gackt på date og det verdt en tur til Youtube for se resultatet. (Det er tekstet på engelsk.) Se hvordan en tretten år gammel pike setter en dypt-tenkende popartist helt ut.

Morning Musume er en del av konseptet Hello! Project normalt forkortet H!P. Dette er en ide som produsenten Tsunku står bak. H!P består av kvinnelige vokalister fra 12 til noentjue år som alle framtrer alene eller som deltagere i subgrupper som benyttes for kortere eller lengre tid. Felles for dem alle er at Tsunku skriver og produserer alt som blir fremført. Mesteparten av materialet faller temmelig nøyaktig ned i den sjangeren vi kaller tyggegummipop.
H!P har egne radiosendinger, tv-programmer, fotobøker og en uendelig strøm av singler og album. Ai Kago har i sine 5 år i bransjen vært med på å selge bortimot tjue millioner album. En braksuksess uansett hvordan man måler det.

En godbit fra Kagos tid i Morning Musume er sangen Get up,rapper fra subgruppen Salt 5. Ikke bare har denne sangen fuzzgitarer - noe som er fryktelig sjeldent hos produsent Tsunku men den har en tekst som henger minimalt på greip. Per Gässle hadde vært missunnelig. Se den tekstede versjonen her. (Dette er en sang jeg har hatt på hjernen en stund)

Ai Kago var (og er) en fanfavoritt siden hun kunne forventes å gjøre de mest utrolige ting på TV - antagelig helt spontant. Hennes beste venn fra den tidligste Morning Musume tiden er Tsuji Nozomi. De fikk klengenavnene Aibon og Nono.

Begge disse jentene utstrålte det japanerne kaller Kawaii. Det kan bety både søt og bedårende og har siden syttitallet blitt en vel ansett del av den japanske kulturen. Kawaii omtales ofte i vestlig sammenheng når man snakker om den japanske kulturen fordi den benytter kawaii for eksempel på fly, i offentlig informasjon eller i militær rekruttering. Et godt eksempel er at pokemon karakteren Pikachu er malt på alle Nippon Airlines fly.
Den japanske kulturen verdsetter det å se ungdommelig ut på en annen måte enn vesten - voksne kvinner og menn kan kjøpe store mengder Hello! Kitty! produkter - produkter som i vesten hovedsakelig markedsføres mot barn.

Kago og Nozomi viste også et talent for å være ultraspontane på tv i tidlig alder. Her er Ai Kagos observasjon om dagens middag og her finner du henne mens hun slår Mari Yaguchi i underlivet med en boksehandske (!). De har også fått møte James Brown. Noe som må erklæres å være et av de mest usannsynlige musikalske møtene noensinne.

Ai Kago og Tsuij Nozomi forlot Morning Musume i 2004 for starte sitt eget band W (skrives ofte og uttales som DoubleYou. De er fortsatt under H!P paraplyen og produseres av Tsunku. Deres første album var oppdateringer av japanske pop-låter fra 60-tallet og var en stor, stor suksess - ikke minst fordi det ble lagd flere gode musikkvideoer.

Plate nummer to kom på sommeren 2005. Den fikk tittelen 2nd W og ble nok en gang en hit. Ikke minst på grunn av kjempeslageren Robokiss. Linken går til den festligste videoversjonen. Den eneste beskrivelsen er Kawaii.

Den 9 februar i 2006 ble bekreftet at det japanske kjendisbladet Friday ville trykke bilder av Ai Kago mens hun røykte på restaurant. I Japan er det tjue års grense for røyking og drikking. Bildet var tatt ti dager før hennes 18 års dag:



Ai Kago ble umiddelbart suspendert fra H!P og det nye albumet W:3 faithfull som skulle kommet 15 mars ble utsatt på ubestemt tid. Alle Ai Kagos offentlige oppgaver er kansellert ihvertfall frem til august. Fans var sjokkert og platebutikkene fjernet plakater og album og effekter som hun var en del av. Det er usikkert om Ai Kago noensinne vil komme tilbake igjen. Alt avhenger nå på om über-produsent Tsunku er villig til å ta henne tilbake. Hvis han ikke gjør det kommer aldri hverken W eller Ai Kago med noen ny plate. Den japanske platebransjen er notorisk for ikke å glemme gamle synder og fans finner gjerne et nytt idol. Seks år i den japanske platebransjen er lenge og Ai Kagos skjebne henger nå i hendene på en mann som har tjent seg styrtrik på uskyldsren jentepop. Utsiktene er ikke gode.

Oppdatering:


Fansen har svart:

onsdag, mars 29, 2006

Årets klart beste sang (til nå)

Vi ønsker velkommen til et band som heter The Wet Spots:

Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å kjøpe CD eller DVD av disse folka

tirsdag, mars 28, 2006

Engrish er vakkert


Together we are goal goal goal!

mandag, mars 27, 2006

Den mest bemerkelsesverdige traileren jeg har sett

Er nok den til Dangerous men. Den forklarer ingenting av handlingen. Den er klippet sammen på måfå og ser ut til å stamme fra en dårlig tracket moviebox på 80-tallet.
Filmen er regissert,skrevet,redigert,produsert,komponert og set designet av en mann: John S. Rad.

Åpenbart ble filmen påbegynt en gang på 80-tallet, oppgitt og siden gjort ferdig på 90-tallet. Den har nettopp hatt premiere på noen få kinoer i Los Angeles til forbløffede reaksjoner:

OC Weekly

Dangerous Men seems irrefutably governed by a kind of meta-continuity — equal parts quotidian surrealism and counterintuition. The effect, albeit on a starved budget, is not dissimilar to David Lynch’s funicular emotionalism, Buñuel’s epistemological sight gags, Godard’s formalistic intrusions or the conceptual hysteria of something like Andrzej Zulawski’s Possession. It’s as if somehow, miraculously, our own present-day Ed Wood suddenly walked among us. No wonder teenage ushers at the Santa Monica 4-Plex have reportedly coined the phrase “That is so John Rad.”

Variety

It's not certain if Rad, an Iranian-American multihyphenate, is serious, and the level of confusion about artistic motives makes this trash more interesting. Rad's primitive shooting and cutting can be likened to sub-Corman exploiters, and his disregard for his actors to deliver a line or a punch to the stomach provides "Dangerous Men" with perhaps unintended hilarity.


Traileren er her.

tirsdag, mars 21, 2006

Hvordan ødelegge jorden i 8 enkle trinn


finner du her.

søndag, mars 19, 2006

20 svar om musikk

Ole Roger utfordret meg til å svare på denne

01. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
Har et vagt minne av Simon & Garfunkels Bridge over troubled water på radio.

02. Ditt første musikalske idol?
Geir Børresen og Smurfene

03. Din første musikk poster på veggen?
Jeg har egentlig aldri hatt det.

04. Din første musikk kassett?
I Smurfeland m/ Geir Børresen

05. Din første LP?
Never Mind the Bollocks - Sex Pistols

06. Din første CD?
En 39 kroners utgave av Glenn Millers greatest hits

07. Din første musikk DVD?
Motorhead 25 anniversary concert

08. Din beste musikk opplevelse?
Her ligger valget mellom Star Wars (temaet første gang hørt på kino i 1977) eller første plata jeg noensinne hørte med Vangelis

09. Ditt favoritt band/artist?
Tror jeg setter Johnny Cash her

10. Kuleste plate-cover?
Har overhodet ikke peiling. Har liten eller ingen husk for sånt.

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
Ingen verdens ting :)

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
Tror jeg svarer Tori Amos. Hun virker kul.

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
Cowboytvillingene

14. Din første konsert?
Her er jeg usikker igjen. Kan ha vært Raga Rockers på Esso Tavernan i Elverum

15. Din beste konsert opplevelse?
Jean Michel Jarre på London Docklands og/eller Pink Floyd på Wembley

16. Din verste konsert opplevelse?
Muffe og Gækki som konserterende entertainere på dansefest på 80-tallet

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
Boney M

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
Who made who av AC/DC

19. Beste vorspiel album?
Kommer jo litt an på publikummet. Er nerde og filmfolkene i overtall kan man jo spille Goblin eller Daemonia mens hvis antallet mundane er høyt nok så kan man jo spille AC/DC eller Maiden eller Motorhead eller Ramones.

20. Beste nachspiel album?
Nachspiel skal være stille, litt sombre affærer der man diskuterer temaer man ikke kan noe om til de tidlige morgentimer.

fredag, mars 17, 2006

Aldeles ypperlig blogg

De siste månedene har vinyl-sharing bloggene eksplodert. Det finnes i dag flere hundre blogger som poster rips av gamle vinylplater.

En av de beste jeg har funnet så langt er ChasRadio.

De siste dagene har han postet gamle plater med Mel Brooks, Marx Brothers (inkludert en av Harpo der han spiller harpe) og noe av det morsomste jeg har hørt på lenge:


Peter Cook og Dudley More som Derek & Clive. Hele diskografien er postet og jeg anbefaler spesielt sporet "Having a wank" hvor to av de mest surrealistiske engelske komikerne improviserer over temaene runking og kreft i 10 minutter.
"I've got cancer of the universe, man.."

Det er mange godbiter å oppdage på egenhånd.

Anbefales på det varmeste.


onsdag, mars 15, 2006

Gratis musikk

For de som ble berørt av Sony/BMG rootkit skandalen.
Sony BMG Rootkit Settlement


Komplett liste over berørte CD'er her.

Ganske genial reklamekampanje

For Playboy online Nederland:

mandag, mars 13, 2006

Meme - nytt

Jeg følger Roys eksempel og hekter med på dette memet.

1. Slå på Winamp/iTunes med alle sangene på hele dataen i spillelista.

2. Sett på shuffle.

3. Skriv ned de 20 første sangene som dukker opp, uansett hvor flaut det enn måtte være.

  • The Beatles - Act Naturally

  • Ardis - Vendetta Shotgun

  • Buck Owens - Don't let her know

  • Five for fighting - Superman

  • Buckner & Garcia - Pac-man fever

  • South Park - Uncle fucka

  • CCR - As Long as I can see the rain

  • Bloodhoundgang - Fire water burn

  • Tom Lehrer - Wernher von Braun

  • Sisters of mercy - Dominion/Mother Russia

  • Oasis - Whatever

  • The Cranberries - This is the day

  • Enya - Wild Child

  • Rammstein - Hierate Mich

  • Yello - To the sea

  • Pink Floyd - The Trial

  • Ramones - Teenage Lobotomy

  • Bjørn Berge - Funky Face

  • Parliament & George Clinton - Tear the roof of the sucker

  • Mel & Kim - Rocking around the Christmas tree


Alt så ut til å funke så fint fram til den siste der ;)

Tror jeg sender denne videre til Lena og Ole Petter, og ja - jeg glemte nesten gutta bak Fred Ut og Gjemmestedet.



Okei - dette gjør meg forbanna

Warren Ellis linker i bloggen sin til denne saken.

I korte trekk dreier dette seg om 17 mennesker. Ayoreo-Totobiegosode indianere for å være mer presis. Dette var en ukjent stamme som ble tvunget ut av jungelen og i kontakt med 'sivilisasjonen'. Disse indianerne er nære slektinger til stammer som ble tvunget ut av jungelen i omtale episoder i 1979 og 1986. Stammen har nå vendt tilbake til jungelen og lever sammen med andre Ayoreo i et nyetablert samfunn. Kontakt med stammen utenfra er ment å være strengt regulert for å hindre sykdommer men nå har den kontroversielle misjonærorganisasjonen New Tribes Mission tatt ukentlig kontakt med indianerne for å gi dem evangeliske bibel leksjoner

NTM beskriver en typisk leksjon slik:

'As John taught about the Ten Commandments he held up a mirror, showing the Ayores how he could look into it and see himself. Then he took mud and spread it all over his face. The people thought it was hilarious, but John brought out the seriousness of the lesson. He told them how, in the mirror, he could see the dirt all over his face and that God's Law was like a mirror. It showed people how they are dirty (sinful) before God.'


Jeg skal forsøke å ikke hisse meg opp for mye MEN misjonærvirksomhet er i mine øyne det mest imperialistiske og kulturfiendtlige som finnes. Hvorfor 17 menn, kvinner og barn som ble tvunget fra sin hjemplass skal måtte gjennomlide en amerikansk misjonær med gjørme ansiktet er for meg fullstendig usmakelig. Hvem har gitt disse menneskene rett til å hevde at den kristne guden er viktigere enn deres egen - som antagelig er eldre enn den kristne tro ?

Jeg er ikke en voldelig mann men hadde jeg fåt tak i denne misjonæren hadde jeg tvunget ham til å sitte med søle i ansiktet mens jeg leste verdensreligionenes best-bits for ham. Han kunne få gå på do.
Jeg er mer usikker på om jeg hadde gitt ham mat.

Hvor i huleste er Hoved Direktivet når man trenger det?

søndag, mars 12, 2006

Google om tjue år..


lørdag, mars 11, 2006

Kathe Koja


Tidlig på nittitallet snublet jeg over en anmeldelse i Locus.
Den så slik ut:
Down-and-out Nicholas and his friend Nakota one day discover a black hole in the floor of an abandoned storage room in his apartment building, which they quickly christen the "Funhole." The two set out to see what happens when they drop various items into the hole, whetting its appetite with insects, a mouse and a human hand, which all come back violently rearranged. Next, they lower a camcorder into the hole to record the action within. The videotape they retrieve is spellbinding, but there's a catch: what Nicholas sees is different from everyone else's vision. To Nakota the hole means change, because whatever is dropped into the Funhole emerges transformed-- if it ever emerges. Mesmerized by the Funhole, she claims that Nicholas is the only one who can make things happen around it. For Nicholas himself, the hole is a phenomenon that forces him to face his miserable, aimless life. Koja has created credible characters who are desperate for both entertainment and salvation. Inaugurating Dell's new Abyss Books series, this powerful first novel is as thought-provoking as it is horrifying.

Det var omtalen av Kathe Kojas første roman "The Cipher." Jeg visste at denne boken måtte jeg bare lese. Etter litt leting, for Dells Abyss serie var ikke særlig tilgjengelig i Norge på tidspunktet og dette var før internett fikk jeg tilslutt boken dumpende ned i postkassen. Det var en av de mest intense leseopplevelser jeg har hatt. Jeg kan bare sammenligne det med første gang jeg leste Tolkien eller Clive Barker eller Lovecraft. Prosaen var syresvidd og hallusinogen - det var som om Clive Barker og William S. Burroughs hadde fått låne medisinskapet til Hunter S Thompson en helg og bestemt seg for å skrive en roman.
Dette er et verk hvor du ikke vet hvor mye som er virkelig og hvor mye som er drøm, hallusinasjon og bare ren faenskap.

Jeg var hekta på Kathe Koja.

Jeg anbefalte bøkene til alle som sto stille foran meg lenge nok og fikk besynderlige tilbakemeldinger. Noen elsket dem fordi de har aldeles minimalt med plot men er tunge på form og prosess. Koja var ikke interessert i blockbuster triks men i hva som skjer med kunstnere i ekstreme psykologiske situasjoner. Andre hatet dem av samme grunn. Åpnet du en bok av Koja og forventet en tradisjonell skrekkis av Koontz eller King ville du bli skuffet.

I løpet av 5 år skrev hun fem bøker. Alle handlet om kunstnere og deres arbeid;

The Cipher (1991)Om en poet
Bad Brains (1992)Om en maler
Skin (1993)Om en skulptør som blir performance kunstner
Strange Angels (1994)Om en fotograf
Kink (1996)Om Avantgarde kunstnere


Den siste boken Kink ble utgitt på et forlag som stort sett utgir skolebøker og obskure litterære romaner. Dells Abyss serie hadde gått samme veien som de fleste prestisjeserier innenfor genrelitteraturen. Leserne ville ha kjappe, greie og lettleste bøker og Dells Abyss serie og Kathe Koja var så absolutt ikke utstyrt til å levere det.

Så ble det stille. Jeg hadde ikke hørt noe om Koja på flere år og jeg trodde hun hadde gitt seg - helt til jeg snublet over hennes nye karriere. Hun hadde begynt å skrive ungdomsromaner. Omtrent det siste jeg kunne tenke meg at hun drev med.

Hun har så langt skrevet fire stykker og alle er prisbelønte bøker. Hun har nok ikke helt lagt fra seg inspirasjonen fra Camus og Kafka for her er omtalen av Going Under:
In Going Under, Kathe's new novel, we meet Ivan and Hilly. Brother and sister, "pilot to co-pilot," best friends in all their childhood adventures. But they're growing up now, finding that the world is a lot bigger -- and much darker -- than either of them had dreamed. When does selfishness cross the line into manipulation . . . or evil? And how far down can you go before there's no coming back?

Ikke akkurat Anne-Cath for å si det sånn.

Det som er bemerkelsesverdig er at på Kojas hjemmeside så står ikke hennes første bøker nevnt med et ord. Eneste referansen er i biografien hvor hun omtaler sin første ungdomsbok slik: Writing Straydog, my first book for young people..

Merkelig.

Jeg skal kjøpe inn å lese ungdomsbøkene hennes og jeg skal fortsette å lese de de fem første romanene igjen og igjen. Jeg er ikke sikker på at jeg noensinne kommer til å få oppleve et slikt litterært nyreslag som The Cipher var igjen.

Jeg har aldri likt mannen

men jeg synes det er synd at han skal synke så dypt som han gjør nå:

Og du kan lese til øynene blir store og svarte på Rockybloggen.

Mannen er også ute med en bok han omtaler slik: "My proven program to lose weight, build strength, gain willpower & live your dream"

Trist nok inkluderer den ikke en oppskrift på hvordan man lager filmer som selger..

fredag, mars 10, 2006

For Harry Potter entusiastene der ute


Jeg vet bildet er gammelt målt i internet-tid men jeg snublet over det først nå.

Er det skamfullt å innrømme at det første jeg tenkte på var: "Her kunne man gjort mye med et bilde av John Holmes og Photoshop.."?

torsdag, mars 09, 2006

Kinky for Governor 2006


Ole Roger tipset om dette i en av kommentarene her men jeg synes det er verdt å slå litt på stortromma for Kinky Friedmans kampanje for guvernør 2006
Kinky Friedman ble født 31 Oktober i 1944 i Chicago av jødiske foreldre.
Han hadde tidlig interesse for musikk og sjakk og tok en bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Austin i 1966.

Tidlig på syttitallet startet han bandet The Texas Jewboys og de oppnådde kultsuksess i kjølvannet av de store countryrockgruppene slik som The Band og Gram Parsons.
Repertoaret blandet samfunnsrefs ("We Reserve The Right To Refuse Service To You") og klissete ballader ("Western Union Wire") med høyrøstet humor (slik som "Get Your Biscuits In The Oven and Your Buns In Bed")
Hans berømte "Ride'em Jewboy" er en hyllest til holocaust offrene.

Hans musikalske varemerke er uten tvil "They Ain't Makin' Jews Like Jesus Anymore" hvor Kinky selv rundjuler en full rasist både verbalt og fysisk.
"You know, you don't look Jewish, near as I can figger, I had you lamped for a slightly anemic well-dressed country nigger!"
og
"Oh, they ain't makin' Jews like Jesus anymore, They ain't makin' carpenters that know what nails are for"
er eksempler på tekststrofer fra denne sangen.

Da musikkkarriereren stagnerte på 80-tallet så begynte Kinky å skrive kriminalromaner. De har alle Kinky selv som countryspillende, og whiskeydrikkende etterforsker. Særlig anbefaler jeg A Case Of Lone Star og The Love Song of J. Edgar Hoover. Ingen av hans bøker er meg bekjent oversatt til norsk.

I 2004 startet hans fargerike kampanje for å bli guvernør i Texas. En av hans uttalte mål er å få til en dewussification av Texas. Hva nå enn det måtte bety. Hans slogans inkluderer "How Hard Could It Be?" og "Why The Hell Not?" Slagord flere norske partier burde plukke opp spør du meg.
Kinky er for økt lønn til lærerne, bedre utdannelse, alternative energikilder og har klart støttet homofile ekteskap med uttalelsen: "I support gay marriage. I believe they have a right to be as miserable as the rest of us."

Kinky er kompis både med Bill Clinton og George W Bush som begge har invitert ham til det vite hus. Dette er noe han skrev om her.

Kinky Friedman er også, meg bekjent, den eneste av kandidatene i guvernørvalget i Texas som har spillt på pub i Kongsvinger. Noe som burde gjøre ham til en selvklar vinner.

Stikk innom Kinkys multimedia avdeling og se de animerte kortfilmene og lytt til "Radio Free Kinky."

tirsdag, mars 07, 2006

For de som glipp av Oscar utdelingen

Så kan du ihvertfall de første 14 minuttene inkludert den morsomme "gay-cowboy" montasjen:

Takk YouTube

Quentin Tarantino om Island

Turistreklame av beste sort. Noen som vet om billige Icelandair billetter?

Her kommer dine armer små

Slik har vel de fleste av oss sunget "Her kommer dine arme små." Det å feil-huske eller ikke forstå sangtekster gjør at de fleste av oss på et eller annet tidspunkt har sunget fullstendig tullete tekster uten å vite at noe er feil.
Dette har et navn.
Det kalles Mondegreens.

Uttrykket kommer fra forfatteren Sylvia Wright. Hun hørte som barn den gamle skotske balladen "The Bonny Earl of Murray" og trodde en av versene gikk slik:
Ye Highlands and Ye Lowlands
Oh where hae you been?
They hae slay the Earl of Murray,
And Lady Mondegreen.

Stakkars Lady Mondegreen, tenkte Sylvia Wright. En tragisk heltinne som dør sammen med sin herre. Veldig poetisk.
Noen år senere fant ut at det som faktisk hadde hendt med Jarlen av Murray var dette:
They hae slay the Earl of Murray,
And lain him om the green.

Sylvia Wright ble så bestyrtet over at henne heltinne hadde forsvunnet ut i tomme intet at hun lagde "nyordet" Mondegreen

Som alt annet her i verden finnes det et internetarkiv for feil-hørte tekster. Det har den velklingende tittelen Kiss This Guy.

Her lærer du blant annet at noen har hørt følgende lille strofe fra AC/DC's Sink the Pink slik:

(original) Give you wings to make you fly!
(hørt) Get your wang stuck in your fly!

Verdt et besøk.

mandag, mars 06, 2006

Lego Mindstorms


Kan man altså bruke til å bygge en strikkemaskin. Videoen er aldeles hypnotisk.

torsdag, mars 02, 2006

Kris Kristofferson


En av de hyggeligere tingene ved å jobbe i radio er at man får høre musikk ganske tidlig. I dette tilfellet Kris Kristoffersons nye singel "Pilgrims Progress" hentet i fra albumet over.

Jeg kan, av åpenbare grunner, ikke poste singelen - men les teksten. Dette er en mann som søker - selv som syttiåring.

Am I young enough to believe in revolution
Am I strong enough to get down on my knees and pray
Am I high enough on the chain of evolution
To respect myself, and my brother and my sister
And perfect myself in my own peculiar way

I get lazy, and forget my obligations
I'd go crazy, if I paid attention all the time
And I want justice, but I'll settle for some mercy
On this Holy Road through the Universal Mind

I got lucky, I got everything I wanted
I got happy, there wasn't nothing else to do
And I'd be crazy not to wonder if I'm worthy
Of the part I play in this dream that's coming true

Kristofferson har, for meg, alltid vært litt av forunderlighet innefor Countrymusikken. Mannen er tydelig venstreorientert i en bransje som av og til bare er noen få værhår til venstre for Hitler.
Han har musikalske stenk av psykedelia og er religiøs.
Han har Martin Luther King, Jesus og Mahatma Gandhi som personlige forbilder.

Kristoffersons karriere har vært preget av både med og motgang. Kanskje mest det siste. Han hadde store suksesser på 70-tallet men utover de ti-året og mesteparten av det neste - så solgte ikke platene hans. Hans røffe stemme og kantete og upoppete lydbilde gjorde at countryfansen forlot ham. Andre artister, slik som Willie Nelson, gjorde stor suksess med å spille inn Kristoffersons sanger på dette tidspunktet.
Kristofferson har jobbet mye som skuespiller både for Peckinpah, Mazursky og Cimino og mange andre. De senere årene har vel ganske mange sett ham i "Blade" filmene.

De nyere platene til Kristofferson har gått mye bedre og det ser ut til at plateselskapene har lært litt av suksessen American Recordings hadde med Johnny Cash og strippet lydbildet for alt som er overflødig. Den nye plata har ingenting av den overproduserte Nashville lyden vi har lært oss å hate. Det er bare Kristoffersons stemme som står tilbake. Rå, uforfinet og sårbar.