Classics of western literature av Berkeley Breathed

Now wait for last year av Philip K. Dick

Individual science fiction stories may seem as trivial as ever to the blinder critics and philosophers of today - but the core of science fiction, its essence has become crucial to our salvation if we are to be saved at all.
Isaac Asimov

'Wonderful ... a heady mix of Flann O'brien, Douglas Adams, Tom Sharpe and Ken Campbell, but with an inbuilt irreverence and indelicacy that is unique - and makes it the long-awaited, heavy smoker's answer to The Lord of the Rings'
Time Out om Robert Rankin

The future is here. It's just not widely distributed yet.
William Gibson

The three-legged stool of understanding is held up by history, languages, and mathematics. Equipped with these three you can learn anything you want to learn. But if you lack any one of them you are just another ignorant peasant with dung on your boots.
Robert Heinlein

'An urban myth. Like the dyslexic devil worshipper who sold his soul to Santa.' - Robert Rankin (Raiders of the Lost Car Park))

Mitt foto
Navn:
Sted: Kjellmyra, Hedmark, Norway

Powered by Blogger


eXTReMe Tracker


HP Lovecraft
Try Opera!
Library Thing

onsdag, januar 11, 2006

Tom Yum Goong



Det er bare å si det rett ut. Krype til korset lissom. Jeg har klart å bli fan av Thailandsk action film.
Det er to menn som står bak den bedriften. Tony Jaa og Prachya Pinkaew

Prachya Pinkaew er regissøren og Tony Jaa kampsportstjernen. Disse to karene har bare lagd to filmer sammen (den tredje er på vei.) Det er Ong Bak og Tom yum Goong

Prachya Pinkaew er egentlig utdannet arkitekt og startet karrieren tidlig på nittitallet som scenograf. Han steget opp til langfilms regi via musikkvideoer og gjorde et dundrende internasjonalt gjennombrudd med Ong bak. Grunnen til suksessen var at filmen (på tross av åpenbare mangler i skuespill, klipp og musikk) var den mest nyskapende actionfilmen på ti år omtrent. Her fantes det ikke CGI eller wire-fu eller stuntmenn. Dette var hardcore action med skuespillerne som ultraakrobatiske fall guys. Ong Bak så ut til å inneholde de mest smertefulle fallene prentet på film - i hvertfall til jeg nettopp så Tom Yum Goong.

Dette er det mest sanseløst utrolige jeg har sett. Filmen har minimalt med plot. Noe med å redde noen elefanter. Musikken er tvilsom og budsjettet er smått. Men kampkoreografien og actionregien er aldeles konge. Det er en fire minutter lang steadycam sekvens i denne filmen for hovedpersonen slåss seg tvers i gjennom flere etasjer av en restaurant som er noe av et høydepunkt.

For en smakebit på hva dette er - så se denne traileren.

Lenker til denne posten:

<\$BlogItemBacklinkCreate\$>

post a comment